Nr. 1
I semiotikken eller også kalt i tegnlæra tilhører ord og bilder på en måte hvert sitt språk. Da bruker bi språk i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Ordene kalles symboler mens bildene kalles ikoner.
Nr. 2
Symboler blir sitt som ordene i vår hverdag. Man finner ikoner og symboler overalt du går, i avisen, data, tv, internett osv. Daglig påvirkes vi av disse typene sammensatte tekster, og av og til er man med å lage dem. Ett ikon, eller også kalt bilde skal etterligne virkeligheten. Likevel kan man ha forskjellige tolkninger på et fotografi, et maleri eller en film. Forskjellige mennesker legger vekt på ulike ting i et bilde, og hvordan man opplever det. Noen ganger har det en sammenheng med hvilke erfaringer og opplevelser de vekket til live hos enkelte.
Nr. 3
Sammensatte tekster kan bli definert som når man leser en bok eller lytter til ord i muntlig tale vil man begynne å visualisere det vi leser eller hører, ved å hente bilder fra vårt indre bildearkiv.
Nr. 4
Når man skriver et dikt eller en sang så skriver man i noe som kalles forankring, det vil si at man skriver ordene som illustrasjoner. Mange av forestillingene båre, for eksempel om historiske personer og begivenheter i gammel tid, er styrt av bildene som etter hvert har blitt tatt i bruk som faste illustrasjoner.
Nr. 5
Verbaltekst og bilder avløser hverandre ved at verbalteksten innskrenker tolkningsmulighetene og peker mot den “riktige” måten å lese bildet på. Verbalteksten “forankrer” altså tolkningen av tegningen/bildet.
Nr. 6
Mediekonvergens er en utvikling, dvs at flere medier og funksjoner smelter sammen. Eks mobil, som er utstyrt både med GPS, kamera, musikk, radio osv. En faksjon er en sammenblanding av virkemidlene fra faktatekster og fiksjonstekster. Eks mange program på TV som er halvdokumentariske, der deltakerne ikke er skuespillere, men er mennesker som vanligvis tilhører den verdenen utenfor mediene.
Nr. 7
Du kan være aktiv i massemediene ved å delta i og kommentere det som skjer. I nettaviser kan du si din mening og kommentere saker. Du kan lett bli med i diskusjonsgrupper, og mange tv program inviterer seerne til å sende inn kommentarer og spørsmål via sms. Massemediene åpner for mer toveskommunikasjon.
Nr. 8
En vignette er som en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Denne hører det og assosierer den med et spesielt program. En jingle er en introduksjonsmusikk til et spesielt radioprogram.
Nr. 9
- Talen av programledere, reportere og intervjuobjekter.
- Vignetter og jingler. Vignetter er en slags introduksjonsfanfare med lyd og bilde. Vignetten hører du og kjenner igjen. Akkurat som en reklame film for dressmann eller PRIX så har de en kjent melodi som de har på vær reklame film, slik at de blir kjent igjen.
- Det brukes mye musikk i all tv og radio.
- Miljølyd eller kontentum: det er lyden som den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Eksempel: hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i skogen eller jubel fra et idrettsstevne.
- Lydeffekter er lyder som opplagt ikke er en del av den naturlige lyden i en reportasje. Eksempler: lyden av et kassaapparat i en sak om penger eller lyde av en sverdkamp i en historisk reportasje. Dette er for å skape assosiasjoner.
- Topper: En programleder forteller hva vi skal øre i sendingen, men på en slik måte at lytteren kan følge med på hele sendningen.
- Innslag: Nyhetsinnslag, kommentarer, reportasjer, og annet.
- Introer: I en intro presenteres kjernen i saken. Den skal fange lytterens interesse og få lytteren til og fortsette å høre på.
Nr. 10
Internett er ikke et nettverk, men flere hundre tusen mindre nettverk som er knyttet sammen gjennom en felles kommunikasjonsprotokoll som gjør det mulig å utveksle informasjon på tvers av nettverkene.
World Wide Web er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett.
Nr. 11
Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper betyr ”over”, slik som i hyperaktiv og hypermoderne.
Nr. 12
Det vi mener med et bilde/fotografi ikke er nøytralt viser et utsnitt av virkeligheten, og det kan komponeres på mange måter.
fredag 4. desember 2009
torsdag 15. oktober 2009
Oppgave 4 s 230
Hva er hensikten med teksten min? - Formidle en reiseopplevelse
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Spania, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.
Turen til Spania!
Endelig var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Mamma, pappa, kjæresten min og meg skulle på høstferie til Alcudia i Spania.
Vi gledet oss vilt til å komme vekk fra kalde og regnfulle Stavanger. Det var meldt 25-30 grader hele uka, og masse sol. Vi hadde vært utrolig heldige med denne turen, vi fikk den på restplasser og vi fikk turen for utrolige 2500 kr, med fly og hotel i en uke!
Lørdag klokken 12 om morgningen, begynte vi å stable inn alle de store baggene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i bagasjerommet, og vi inntok plassene våre. Vi skulle fly fra Kristiansand så vi hadde en lang biltur foran oss. Mamma hadde pakket rundstykker og boller, også hadde vi bestilt masse snop på tax-freen når vi kom på flyet.
Flyturen gikk fort. Da vi hadde landet hentet vi bagasjen vår og lempet det inn i en av charterbussene som stod parkert. Bussturen tok 1 og en halv time, men det gikk veldig fort.`Vi kom til hotellet i 12 tiden på kvelden. Det første vi gjorde var å spise. Vi hadde ikke spist siden vi startet turen. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres, og da tingene var på plass gikk alle til sengs, så vi skulle være klare for neste dag.
Dagen etter var det klart for sol, strand og bading! Vi stod opp rundt klokken 10, vi spiste frokost og pakket strandbaggen før vi begynte å gå. Vi måtte gå ca 1 km før vi kom til stranda. Det var utrolig varmt, så det første vi gjorde var å hoppe i vannet, som var minst 22 grader. Vi lå og nøyt dagen til det fulle, vi drakk iskald iste, slikket is, og spise lunsj på en koselig strandcafe.
Senere på dagen gikk vi tilbake til hotellet. Der ordnet vi oss, så vi var klare for middag ute. Vi gikk til en italiensk pizzarestaurant. Det smakte utrolig godt. Etter middagen bestilte vi dessert og kaffe, før vi gikk til sengs igjen.
Dagene gikk og brunfargen ble sterkere og sterkere for hver dag. Vi hadde det utrolig gøy, spilte ball, badet, solet oss og spiste god mat. Kunne livet bli bedre?
Den nest siste dagen var vi blitt litt lei av all sanden, så vi bestemte oss for å dra på badeland. Det var utrolig mange tøffe sklier, og vi var der nesten hele dagen. På kvelden dro vi inn til gamlebyen for å møte noen kolleger av pappa. Vi spiste middag og dessert, og vi var sammen med de til vi gikk å la oss. Det var veldig koselig.
Den siste dagen nøyt vi den siste solen vi kunne få i oss før vi tok turen hjem. Vi slappet av hele dagen og tok ting som det kom. Dagen etter måtte vi stå opp tidlig for å rekke bussen tilbake til flyplassen. Vi var nå klare for en 11 timers lang tur hjem etter en fantastisk koselig ferie.
Hvem er mottakeren? - Leserne av bloggen.
Hvilken sjanger skal jeg velge? - Fortelling
Hva slags innhold? - Motivet i teksten er en tur til Spania, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
Hvilken oppbygning? - Kronologisk
Hva slags språk og virkemidler? - Direkte språk
Hva må jeg kunne eller lære? - Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan få lesernes oppmerksomhet.
Turen til Spania!
Endelig var dagen kommet, den dagen vi skulle reise. Mamma, pappa, kjæresten min og meg skulle på høstferie til Alcudia i Spania.
Vi gledet oss vilt til å komme vekk fra kalde og regnfulle Stavanger. Det var meldt 25-30 grader hele uka, og masse sol. Vi hadde vært utrolig heldige med denne turen, vi fikk den på restplasser og vi fikk turen for utrolige 2500 kr, med fly og hotel i en uke!
Lørdag klokken 12 om morgningen, begynte vi å stable inn alle de store baggene som vi hadde med oss. Disse ble lagt i bagasjerommet, og vi inntok plassene våre. Vi skulle fly fra Kristiansand så vi hadde en lang biltur foran oss. Mamma hadde pakket rundstykker og boller, også hadde vi bestilt masse snop på tax-freen når vi kom på flyet.
Flyturen gikk fort. Da vi hadde landet hentet vi bagasjen vår og lempet det inn i en av charterbussene som stod parkert. Bussturen tok 1 og en halv time, men det gikk veldig fort.`Vi kom til hotellet i 12 tiden på kvelden. Det første vi gjorde var å spise. Vi hadde ikke spist siden vi startet turen. Deretter gikk vi for å pakke ut tingene våres, og da tingene var på plass gikk alle til sengs, så vi skulle være klare for neste dag.
Dagen etter var det klart for sol, strand og bading! Vi stod opp rundt klokken 10, vi spiste frokost og pakket strandbaggen før vi begynte å gå. Vi måtte gå ca 1 km før vi kom til stranda. Det var utrolig varmt, så det første vi gjorde var å hoppe i vannet, som var minst 22 grader. Vi lå og nøyt dagen til det fulle, vi drakk iskald iste, slikket is, og spise lunsj på en koselig strandcafe.
Senere på dagen gikk vi tilbake til hotellet. Der ordnet vi oss, så vi var klare for middag ute. Vi gikk til en italiensk pizzarestaurant. Det smakte utrolig godt. Etter middagen bestilte vi dessert og kaffe, før vi gikk til sengs igjen.
Dagene gikk og brunfargen ble sterkere og sterkere for hver dag. Vi hadde det utrolig gøy, spilte ball, badet, solet oss og spiste god mat. Kunne livet bli bedre?
Den nest siste dagen var vi blitt litt lei av all sanden, så vi bestemte oss for å dra på badeland. Det var utrolig mange tøffe sklier, og vi var der nesten hele dagen. På kvelden dro vi inn til gamlebyen for å møte noen kolleger av pappa. Vi spiste middag og dessert, og vi var sammen med de til vi gikk å la oss. Det var veldig koselig.
Den siste dagen nøyt vi den siste solen vi kunne få i oss før vi tok turen hjem. Vi slappet av hele dagen og tok ting som det kom. Dagen etter måtte vi stå opp tidlig for å rekke bussen tilbake til flyplassen. Vi var nå klare for en 11 timers lang tur hjem etter en fantastisk koselig ferie.
onsdag 30. september 2009
Middelalderens verdier - vurdering av wikisiden !
Voluspå er eit mektig dikt som forteljar om verdens skaping, kampen mellom gode og vonde kreftar, og undergangen, slik forstillingane var i den norrøne mytologien. Voluspå er en skapingsberetning og ein dommedagsprofeti. Korleis Voluspå blei til er ukjent, men mange trur at det enten var i Noreg eller på Island i slutten av 900-tallet i brytningstida mellom heidendommen og kristendommen.
Voluspå er bevart som ein del av to større verk; Konungsbok Eddukvæøa (Codex Regius) og Hauksbok. Voluspå er fortalt ganske ulikt i de to bøkene, rekkefølgja på strofene er forskjellige og noen strofer finnes kun i den eine versjonen.
Eg trur at Voluspå og generelt andre dikt på denne tida har hatt mykje å sei i Noregs historie, på grunn av at dette var menneskjenes tru og religion. Det var dette de trudde på. Om korleis verda blei til, om de gode og vonde tinga som hende og undergangen. Dette diktet kan til og med ha mykje å sei for arkeologar, sånn at de kan finne ut kva folk trudde på og kva folk gjorde på de tidane. De fikk vite koss gudar dei hadde, kva gudane het, korleis gudane var osv. På grunn av utgivingane av dikt på disse tidane har man også kunna lage skodespel, film og teater.
Mange av middelalder tekstane handlar om Gud og kristendom. Eg trur at disse tekstane har bedratt sterkt til at kristendommen har blitt så stor som det den er. Folk viste kanskje ikkje kva dei skulle tru, inntil dei leste eit dikt eller ein tekst som vart skrevet av ein mektig person, som innebar positive ting om Gud. Tekstane har ofte ikkje ein direkte appell til Gud eller gudane, men det kan ofte lesas om at dei takkar for korleis verden og alt det skapte er.
http://no.wikipedia.org/wiki/Volusp%C3%A5 Og Grip teksten
Eg synes det er fint å jobbe med wikien om temaet litteratur og litteraturhistorie. Dette gjør at vi kan jobba litt for oss sjølv og ikkje bare høre på foredrag frå læraren. Eg synes det er gøy å jobbe saman med andre, for då kan man planlegge litt meir korleis man skal gjøre ting og kven som skal jobbe med kva. Eg syntes me har fordelt det bra og eg syntes vi har ein veldig fin wiki. Alle har laget noko og alle har vært med å hjelpe kvarandre. Eg synes vi har blitt mykje flinkare til å samarbeide etter vi har begynt med wikien.
Voluspå er bevart som ein del av to større verk; Konungsbok Eddukvæøa (Codex Regius) og Hauksbok. Voluspå er fortalt ganske ulikt i de to bøkene, rekkefølgja på strofene er forskjellige og noen strofer finnes kun i den eine versjonen.
Eg trur at Voluspå og generelt andre dikt på denne tida har hatt mykje å sei i Noregs historie, på grunn av at dette var menneskjenes tru og religion. Det var dette de trudde på. Om korleis verda blei til, om de gode og vonde tinga som hende og undergangen. Dette diktet kan til og med ha mykje å sei for arkeologar, sånn at de kan finne ut kva folk trudde på og kva folk gjorde på de tidane. De fikk vite koss gudar dei hadde, kva gudane het, korleis gudane var osv. På grunn av utgivingane av dikt på disse tidane har man også kunna lage skodespel, film og teater.
Mange av middelalder tekstane handlar om Gud og kristendom. Eg trur at disse tekstane har bedratt sterkt til at kristendommen har blitt så stor som det den er. Folk viste kanskje ikkje kva dei skulle tru, inntil dei leste eit dikt eller ein tekst som vart skrevet av ein mektig person, som innebar positive ting om Gud. Tekstane har ofte ikkje ein direkte appell til Gud eller gudane, men det kan ofte lesas om at dei takkar for korleis verden og alt det skapte er.
http://no.wikipedia.org/wiki/Volusp%C3%A5 Og Grip teksten
Eg synes det er fint å jobbe med wikien om temaet litteratur og litteraturhistorie. Dette gjør at vi kan jobba litt for oss sjølv og ikkje bare høre på foredrag frå læraren. Eg synes det er gøy å jobbe saman med andre, for då kan man planlegge litt meir korleis man skal gjøre ting og kven som skal jobbe med kva. Eg syntes me har fordelt det bra og eg syntes vi har ein veldig fin wiki. Alle har laget noko og alle har vært med å hjelpe kvarandre. Eg synes vi har blitt mykje flinkare til å samarbeide etter vi har begynt med wikien.
tirsdag 22. september 2009
Egilsoga
a) Egil var svært strid og ilsken, så alle visste at de måtte si til sønnene sine at de skulle bøye seg for han. Han var utrolig sterk, og få var så store og sterke som han. Han vant de aller fleste lekene.
c)-Synsvinkelen er refererende og autoral, altså fortelleren står utenfor handlingen og forteller om Egil.
-Fremstillingen veksler mellom referat og scener.
Scenen framstiller personer som i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger.
-Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
-Fortellermåten er objektiv og kjølig,
-Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser forakt for for smerte og død
-I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenlignet med latinsk litteratur i middelalderen.
c)-Synsvinkelen er refererende og autoral, altså fortelleren står utenfor handlingen og forteller om Egil.
-Fremstillingen veksler mellom referat og scener.
Scenen framstiller personer som i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger.
-Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
-Fortellermåten er objektiv og kjølig,
-Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser forakt for for smerte og død
-I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenlignet med latinsk litteratur i middelalderen.
torsdag 3. september 2009
korleis eg lærar best nynorsk!
Eg lærer best nynorsk når eg jobbar i grupper. Da kan man snakke saman, og gi kvarandre råd og hjelpe kvarandre. Pc bruk trur eg også vil hjelpe meg i å lære nynorsk betre.
Det å for eksempel sjå ein nynorsk film trur eg er ein god ide for å få elevane motivert. Viss vi kan få fleir oppgåver å jobba med, i steda for så mye foredrag, så trur eg at fleir ville fått meir interesse for nynorsk.
Eg personleg trur eg rett og slett må jobba meir med grammatikk i stiler osv, for der sliter eg mest. Kanskje vi kan ha nokon fleir framføringar om meir spennande ting, og kanskje lage fleir reklamefilmar eller noko liknande.
Alle elevar blir utroleg lei og trøtt av nynorsk sida det berre handlar om heilt tørre ting. Viss vi for eksempel kunne prøvd å fått det litt meir spennande.
Til slutt vil eg sei til alle elvevar selv om det er utroleg kjedelig: berre følg med, det er den einaste måten å læra dette faget!
Det å for eksempel sjå ein nynorsk film trur eg er ein god ide for å få elevane motivert. Viss vi kan få fleir oppgåver å jobba med, i steda for så mye foredrag, så trur eg at fleir ville fått meir interesse for nynorsk.
Eg personleg trur eg rett og slett må jobba meir med grammatikk i stiler osv, for der sliter eg mest. Kanskje vi kan ha nokon fleir framføringar om meir spennande ting, og kanskje lage fleir reklamefilmar eller noko liknande.
Alle elevar blir utroleg lei og trøtt av nynorsk sida det berre handlar om heilt tørre ting. Viss vi for eksempel kunne prøvd å fått det litt meir spennande.
Til slutt vil eg sei til alle elvevar selv om det er utroleg kjedelig: berre følg med, det er den einaste måten å læra dette faget!
tirsdag 25. august 2009
Kildekritikk
Det er viktigere å være kritisk til kilder enn det folk tror. Skal man for eksempel skrive en faktatekst er det viktig at det man skriver faktisk er riktig.
Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt TONE:
T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?
Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.
En annen måte man kan skjekke om kilden er troverdig er ved å se på domenenavnet. I USA har alle offentlige domenenavn .gov på slutten, derfor kan man raskt se om man er på rett side hvis man skal lese om f.eks Det Hvite Hus.
Ett eksempel på en dårlig kilde kan være www.martinlutherking.org. Det kan godt hende at man blir lurt av det som ser ut som en troverdig link, men også her er det viktig å se litt nærmere på siden før man begynner å skrive.
Ett eksempel på en god link kan være http://no.wikipedia.org/wiki/Manchester_United_FC. På denne siden kan man se at faktaen stemmer i forhold til andre sider hvis man sjekker det opp.
Kildekritikk er en måte man kan finne ut om kilden du bruker er troverdig, en måte man kan finne ut om kilden er troverdig er å bruke en metode som kalles TONE. Når man skal finne ut om kilden er ren fakta må man spørre seg selv om fire ting, eller en huskeregel kaldt TONE:
T - troverdig: er kilden sikker?
O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?
N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)
E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?
Hvis man syntes alle disse punktene er riktige, kan man godt si at kilden er troverdig. Idag bruker mange www.wikipedia.no. Wikipedia er en side der alle kan legge inn informasjon om et emne, så det kan godt hende at man finne ting som ikke stemmer. Når man bruker wikipedia er det viktig at man sjekker opp fakta først.
En annen måte man kan skjekke om kilden er troverdig er ved å se på domenenavnet. I USA har alle offentlige domenenavn .gov på slutten, derfor kan man raskt se om man er på rett side hvis man skal lese om f.eks Det Hvite Hus.
Ett eksempel på en dårlig kilde kan være www.martinlutherking.org. Det kan godt hende at man blir lurt av det som ser ut som en troverdig link, men også her er det viktig å se litt nærmere på siden før man begynner å skrive.
Ett eksempel på en god link kan være http://no.wikipedia.org/wiki/Manchester_United_FC. På denne siden kan man se at faktaen stemmer i forhold til andre sider hvis man sjekker det opp.
torsdag 20. august 2009
Hvordan jeg vil jobbe i norsken:
I norsken i år vil jeg gjerne jobbe mer i grupper. Jeg føler jeg jobber bedre med andre. Jeg vil også bruke mer pc i undervisningen. Jeg håper vo kan se mer filmer i år, og kanskje lage noen filmer i løpet av året. Håper vi ikke trenger å analysere så mange tekster, men kanskje heller analysere sangtekster osv. Mye mer spennende å analysere en sang man liker, enn å analysere en tekst man aldri har hørt om.
fredag 5. juni 2009
FK Vidar
Hei jeg vil fortelle litt om min fotballklubb FK Vidar.
Fotballklubben Vidar er en fotballklubb fra Stavanger, grunnlagt 18. april 1906. Den første tiden spilte klubben i tverrstripete trøyer i blått og hvitt og sorte eller blå bukser, samt krage og mansjetter i hvit. Klubben har endret drakter flere ganger senere, og siden 1971 har klubben spilt i helrøde drakter.
Den første kampen FK Vidar spilte mot Stavanger IF 15. august 1906 og endte med tap 0–1. Klubben ble medlem av Fotboldforbundet i 1909 og vant sin første tittel i 1912, da juniorlaget ble kretsmester i Rogaland.
Vidar har stort sett levd en tilværelse i seriesystemets tredje og fjerde øverste nivå. Fra 1954 til 1962 spilte klubben flere sesonger i landsdelsserien, som på den tiden var det nest øverste nivået i seriesystemet.
Vidar hadde sin storhetstid på 1980-tallet. I 1980 rykket klubben opp i 3. divisjon og sesongen etter rykket klubben videre opp i 2. divisjon (den gang nest øverste nivå). Vidar etablerte seg raskt i toppen av 2. divisjon, men greidde aldri å ta steget helt opp i 1. divisjon. Fem år på rad var klubben blant de fire beste i 2. divisjon, og klubben spilte kvalifisering til 1. divisjon både i 1984 og 1986. I 1987 og 1988 spilte både Vidar og storebror Viking i 2. divisjon, og i 1987 var Vidar best i byen. Vidar ble nr 3, mens Viking ble nr 8. I 1989 rykket Vidar ned i 3. divisjon igjen etter åtte år i 2. divisjon.
I løpet av 1990-tallet hadde klubben to korte opptredener i 1. divisjon (nytt divisjonssystem innført fra 1992), men både i 1994 og 1996 ble det nedrykk etter en sesong. I 2004 rykket Vidar ned i 3. divisjon, der klubben har spilt de siste årene.
Mannen med flest A-kamper for Vidar er keeper Egil Klinkenberg, som spilte 510 kamper i perioden 1966-1991, mens Jan Fjetland er mestscorende med 289 mål.
Kjente spillere som Vidar har fått frem:
Hans Edgar Paulsen
Tonning Hammer
Jan Fjetland
Egil Fjetland
Trygve Johannessen
Frode Olsen
Brede Hangeland
Frode Hansen
Tom Sanne
http://no.wikipedia.org/wiki/FK_Vidar
www.fkvidar.no
Tekst om reklame
Begrepet reklame betyr med andre ord noe som påkaller oppmerksomhet. Omfatter både informasjon og påvirkning, men mest kunsten og overtale. Hensikten med reklame er å få folk til å kjøpe varen, en tjeneste eller en ide. Reklamen finner vi overalt, bak på busser, tv og kino, på toget, avisen, ukeblader, tegneserier osv. Reklamen fester seg i hukommelsen vår. Og det er det som på en måte for oss til å kjøpe produktet.
Budskap
Rasjonelt: Rasjonelt budskap legger opp til at fornuft skal syre valget ditt, denne type reklame bruker ofte kvalitet, holdbarhet og pris som argumenter. Prisen behøver ikke å være lav men det skal lønne seg i lengden og kjøpe varen.
Emosjonelt: Emosjonelt budskap påvirker følelsene våre, det skaffer oss ubevisst og impulsiv trang til å kjøpe varen. De setter vanligst fokus på våre lengsler og ønsker. Den forteller hva vi må ha får å få et godt liv og bli lykkelige. Den viser mangelen vår og forteller hvordan vi kan fylle den. Den kan forsterkes ved og skape en fortrolighet ved og snakke direkte til oss.
Budskap
Rasjonelt: Rasjonelt budskap legger opp til at fornuft skal syre valget ditt, denne type reklame bruker ofte kvalitet, holdbarhet og pris som argumenter. Prisen behøver ikke å være lav men det skal lønne seg i lengden og kjøpe varen.
Emosjonelt: Emosjonelt budskap påvirker følelsene våre, det skaffer oss ubevisst og impulsiv trang til å kjøpe varen. De setter vanligst fokus på våre lengsler og ønsker. Den forteller hva vi må ha får å få et godt liv og bli lykkelige. Den viser mangelen vår og forteller hvordan vi kan fylle den. Den kan forsterkes ved og skape en fortrolighet ved og snakke direkte til oss.
onsdag 3. juni 2009
Pinsen 2009
Hei.
Jeg vil gjerne fortelle litt om min pinsehelg, som nettopp var.
Jeg, kjæresten min og mamma og pappa dro opp på hytta som ligger i en liten koselig sommerby kalt Risør.
Vi reiste i 2 tiden rett etter skolen på fredag. Det var strålende vær. Det var egentlig dumt å sitte i en bil i 5 timer med strålende sol, men sol skulle vi få mer enn nok av denne helgen. Alle dagene hadde vi strålende vær med 25 grader i skyggen og 18 i vannet!
På lørdagen polerte vi båten og gjorde den klar til sjøsetting. Da vi hadde satt den ut, badet vi og nøyt det fine været. Vi tok en tur inn til sentrum og kjøpte is og godteri. Vi avsluttet dagen med grilling og peiskos før vi la oss for å lade opp til nok en fantastisk dag.
På søndag var vi for det meste på berge og solte oss. Vi stod opp tidlig for dette var den varmeste dagen. VI kjørte masse båt og tube etter båten. Vi hadde det kjempe koselig. Da vi kom hjem var middagslagingen på gang. Vi grillet denne dagen også, sommer og grill passer jo sammen som plommen og egget. Før vi la oss, så vi på film, og spiste masser av godteri.
På mandagen gikk det meste av tiden til vasking og rydding ut av hytta, før vi la på tur hjem igjen. Jeg har hatt en strålende helg, og gleder meg voldsomt til sommern!
tirsdag 2. juni 2009
Champions League finalen!:(
Bra United-start
United startet agressivt og skapte to bra sjanser i åpningsminuttene. Barcelona keeper Valdes halvklarer et Ronaldo-frispark, men en Barca-forsvarer får blokkert Park sitt forsøk på returen.
Barca i føringen
På sitt første angrep i kampen tar Barcelona ledelsen. Barcelonas midtbanegeni Iniesta glir forbi Anderson og Carrick på vei mot Uniteds 16-meter. Han slipper ballen til Ero'o, som på sin side finter av Vidic og setter ballen i mål, via Van der Sars. Det var utrolig slapt forsvarspill fra Uniteds side, når de først lar Iniesta gli altfor lett forbi seg i midtbaneleddet, deretter lurer Eto'o lett av Vidic, og skuddet hans er vel ikke helt uatgbart for Van der Sar.
Derfra og ut var det dessverre altfor lett for barcelona og United hadde ingen ting og stille opp med. De ble spilt rundt som et lilleputtlag. Mange hadde trodd United ville svare etter pause, men United var fortsatt like tamme og da Messi satte punktum etter 69 minutter var kampen så godt som over.
Et utrolig hardt slag for oss United supportere, men vi kommer oss over dette og vinner Champions League for 4 gang neste år!
Tur til Manchester:)
Hei.
Jeg vil fortelle litt om min opplevelse, da jeg var i Manchester for noen helger siden.
Jeg og en kompis, var så heldige som fikk gratisbilletter til Manchester United mot Arsenal. Dette var nesten som en seriefinale i Premier League, for hvis United vant eller fikk uavgjort, ble de seriemestere for 18 gang.
På kampdagen sto jeg og kompisen min opp tidlig. Vi dro til stadioen rundt kl 10, for å få billetter og for å oppleve stemningen rundt stadioen før kamp. Det var utrolig stemning, og helt sykt med folk. Kampen begynte kl 12:45 så vi hadde god tid. Vi tok oss litt mat og drikke før vi gikk inn på den enorme stadioen. Det var helt sykt! Noe alle bør oppleve i løpet av livet. For en opplevelse det var og synge med 76 000 tilskuere og se United heve trofeet en vakker solskinnsdag i Manchester. For United holdt Arsenal til 0-0.
På kvelden dro jeg og kompisen min ut for å feire med resten av United supporterne. Vi ble med inn på en pub der alle jublet og sang i timesvis! Da dagen var omme, hadde vi ikke stemmer igjen, og begge sovnet med et bredt smil om munnen!
Dette har vært en av mine beste helger på leeeeenge og satser på å ta en tur tilbake om ikke så altfor lenge:)
Jeg vil fortelle litt om min opplevelse, da jeg var i Manchester for noen helger siden.
Jeg og en kompis, var så heldige som fikk gratisbilletter til Manchester United mot Arsenal. Dette var nesten som en seriefinale i Premier League, for hvis United vant eller fikk uavgjort, ble de seriemestere for 18 gang.
På kampdagen sto jeg og kompisen min opp tidlig. Vi dro til stadioen rundt kl 10, for å få billetter og for å oppleve stemningen rundt stadioen før kamp. Det var utrolig stemning, og helt sykt med folk. Kampen begynte kl 12:45 så vi hadde god tid. Vi tok oss litt mat og drikke før vi gikk inn på den enorme stadioen. Det var helt sykt! Noe alle bør oppleve i løpet av livet. For en opplevelse det var og synge med 76 000 tilskuere og se United heve trofeet en vakker solskinnsdag i Manchester. For United holdt Arsenal til 0-0.
På kvelden dro jeg og kompisen min ut for å feire med resten av United supporterne. Vi ble med inn på en pub der alle jublet og sang i timesvis! Da dagen var omme, hadde vi ikke stemmer igjen, og begge sovnet med et bredt smil om munnen!
Dette har vært en av mine beste helger på leeeeenge og satser på å ta en tur tilbake om ikke så altfor lenge:)
mandag 4. mai 2009
Norsk om 100 år
Norsk har de siste åra fått inn mange engelske ord og uttrykk som blir brukt av de aller fleste hver dag. Ord som, ” shit, keen, down, bounce” er ord som blir brukt spesielt av ungdom.
Jeg tror at norsk vil endre seg mer og mer for hvert år. Dette skjer spesielt på grunn av at omtrent alt av filmer, musikk, mat og diverse kommer fra amerikanske eller engelske land. Det vil komme inn flere og flere ord fra engelsk og fra innvandrerne her i landet. Fortsetter dette, vil dette føre til at avstanden mellom norsk og engelsk blir mindre. Jeg kan se for meg en framtid der alle snakke engelsk. Jeg håper og trur at det en gang blir sånn. Bare tenk hvor mye lettere verden hadde blitt. Dette vil neppe skje om bare 100 år, men i en periode på 500 år tror jeg kanskje norsk kan være helt borte.
Jeg tror at norsk vil endre seg mer og mer for hvert år. Dette skjer spesielt på grunn av at omtrent alt av filmer, musikk, mat og diverse kommer fra amerikanske eller engelske land. Det vil komme inn flere og flere ord fra engelsk og fra innvandrerne her i landet. Fortsetter dette, vil dette føre til at avstanden mellom norsk og engelsk blir mindre. Jeg kan se for meg en framtid der alle snakke engelsk. Jeg håper og trur at det en gang blir sånn. Bare tenk hvor mye lettere verden hadde blitt. Dette vil neppe skje om bare 100 år, men i en periode på 500 år tror jeg kanskje norsk kan være helt borte.
Språkelige fremtider av Helene Uri
Helene skriver en argumentasjonstekst der hun forteller om at engelsk kommer til å ta mer og mer over språk over hele verden. Hun beskriver hvordan hun tror norsk kommer til å bli i fremtiden. Hun tror at norsk vil beholde språket sitt lenge, men at det vil være veldig mange engelsk ord og uttrykk i det norske språket fremover. Hun tror dette skjer pga nesten all musikk, film, mat og diverse er engelsk eller amerikansk. Vi kommer også til å få mange ord og uttrykk fra innvandrerne som kommer til landet. Hun mener det norske språket kanskje vil være helt borte om kanskje 500 år.
Helene mener at engelsk i førstegrad vil først og fremst ta over forretninger, reklame, popkultur og kommuniasjonsteknologi. Norsk er allerede veldig påvirket av av engelsk, og har mange ord og uttrykk. Helene tror dette vil fortsette gradvis. Hun tror også at l-ene i norge vil endre seg, hun mener tjukk l-ene som i Ola, er på vei tilbake.
Til slutt poengterer hun at det er de to neste genereasjonene som bestemmer hvordan vi skal snakke om 100 år.
Helene mener at engelsk i førstegrad vil først og fremst ta over forretninger, reklame, popkultur og kommuniasjonsteknologi. Norsk er allerede veldig påvirket av av engelsk, og har mange ord og uttrykk. Helene tror dette vil fortsette gradvis. Hun tror også at l-ene i norge vil endre seg, hun mener tjukk l-ene som i Ola, er på vei tilbake.
Til slutt poengterer hun at det er de to neste genereasjonene som bestemmer hvordan vi skal snakke om 100 år.
søndag 19. april 2009
Oppgave 7
7a)
Påstanden i det første avsnittet er at Texas blir kalt dødens delstad pga det drives et urettferdig rettsystem.
I andre avsnitt er påstanden at i henrettelsessaker menes det at det er at det er rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker.
I avsnitt tre er påstanden at forsvareren (Robin Norris) ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.
Påstand fire er at ankedomstolen i texas hadde brutt med USAs høyesterett siden de ikke ville hindre en henrettelse.
b) - Ingen er i tvil om at Beazley var med på et grusomt mord.
Påstanden i det første avsnittet er at Texas blir kalt dødens delstad pga det drives et urettferdig rettsystem.
I andre avsnitt er påstanden at i henrettelsessaker menes det at det er at det er rasistisk og elendig forsvar i dødsdomsaker.
I avsnitt tre er påstanden at forsvareren (Robin Norris) ikke gadd å forhøre de to kameratene til Beazley.
Påstand fire er at ankedomstolen i texas hadde brutt med USAs høyesterett siden de ikke ville hindre en henrettelse.
b) - Ingen er i tvil om at Beazley var med på et grusomt mord.
fredag 17. april 2009
tirsdag 14. april 2009
Et teit dikt:)
Wayne Rooney:
He wears the holy 10
He’s loved by the Stretford end
He came from Goodison Park
He’s a superstar, strong as a shark.
He scores on every fool, breaking every rule
But better than that:
He hates the fucking pool.
He wears the holy 10
He’s loved by the Stretford end
He came from Goodison Park
He’s a superstar, strong as a shark.
He scores on every fool, breaking every rule
But better than that:
He hates the fucking pool.
tirsdag 10. mars 2009
personskildring på byterminalen
Cecilie er en jente som bor på gata. Hun har gjort mange dårlige valg i sittt liv. Hun bruker narkotika og har en fortid med Morten som ikke virker så bra. Faren prøver å hente henne hjem for å hjelpe henne, men hun vil ikke. Hun havner til slutt livløs på bakken etter overdose.
Welat er en syngende, glad og godhjertet kurder. Han kom til Norge pga krig i hjemlandet. Han er altmuligmann på byterminalen, og prøver å hjelpe alle. Dette blir et lite problem for Welat, i og med at alle mener han blander seg i andres problemer. Han blir slått i bakken av ”Norges fremtid” og hans vonde minner fra hjemlandet kommer frem.
Liv er ei hyggelig jente som venter på en hun er glad i. Hun har med blomster til sin ”venn” og er veldig glad. Liv ser at bussen hun har nventet på kommer, og blir veldig glad for øyeblikket som endelig har kommet. Hun blir ganske lei seg siden det bare kommer et brev fra personen.
Welat er en syngende, glad og godhjertet kurder. Han kom til Norge pga krig i hjemlandet. Han er altmuligmann på byterminalen, og prøver å hjelpe alle. Dette blir et lite problem for Welat, i og med at alle mener han blander seg i andres problemer. Han blir slått i bakken av ”Norges fremtid” og hans vonde minner fra hjemlandet kommer frem.
Liv er ei hyggelig jente som venter på en hun er glad i. Hun har med blomster til sin ”venn” og er veldig glad. Liv ser at bussen hun har nventet på kommer, og blir veldig glad for øyeblikket som endelig har kommet. Hun blir ganske lei seg siden det bare kommer et brev fra personen.
Begreper med forklaring s 85-99
Dramaturgi-hvordan handlingen er bundet sammen.
Komposisjon- hvordan teksten er satt sammen
Funksjon- hvilken virkning har forskjellige ting
Planting- når en person gjør noe dagligdags i filmen (som blir et frampek på noe)
Høsting- når tilskueren forstår hva frampeket pekte til
Aristotelesk dramaturgi- kallenavn på det mønsteret vi bruker når vi bygger opp en tekst eller et skuespill
Standarddramaturgi- et annet kallenavn på mønsteret
Presentasjonen- første delen i handlingen. Her presenteres personer osv.Huskeregel med p-er- første del av handlingen skal gi en presentasjon av person, plass og problem
Konflikten- andre del i handlingen. Her møter vi problemet som er viktig for resten av handlingen. I denne delen starter spenningen.Det første vendepunktet- det som innleder konnfliktdelen
Peripeti- betyr ”der handlingen slår om til motsetningen si”, og er vendepunktet mellom del to og del tre. Det andre vendepunktet- er det vanlige navnet på vendepunktet mellom del to og del tre. Inneholder forutsetningen for at konflikten etter hvert blir løst.
Løsningen- er den tredje delen av handlingen, og er en følge av hva som skjer i det andre vendepunktet.
Flerhandlingsdramaturgi (multiplot)- stykker eller filmer hvor ulike handlinger skjer på samme tid, og blir etter hvert flettet inn i hverandre i filmfortellingen.
Tilstandsdramaturgi (syklisk dramaturgi)- stykker eller filmer som ikke er opptatt av å fortelle om handlingen, men som heller skildrer noe som skjer om og om igjen.'
Sirkelkomposisjon- tiden framstår ikke som en vannrett linje, men som en sirkel hvor fortellingen ”biter seg selv i halen”.Det vestlige teateret- teateret som blir i hovedsak spilt i vestenGlobalisering- at et fenomen strekker seg ut på kloden, at det blir globalt.Bollywood-film- film fra bollywood. Svært utbredd i Midtøsten. Er en blanding av melodrama og musikal, og handler om kjærlighet og intriger.
Anslaget- er den aller første sekvensen som blir vist i en film (under eller rett etter fortekstene).Er kort, ofte bare 1 minutt. Skal få seerne til å følge med videre (vekke oppmerksomheten deres)
Pitch- er det første manusutkastet, og er et kort handlingsreferat på ca. 10-20 linjerSynopsis- blir utarbeidet etter pitchen, og ligner på en kort novelle.
Treatment- er det neste stadiet, og ligner på en lang novelle.Storyboard- er den spesielle og mediespesifikke uttrykksmåten i filmspråket. Er stadiet etter treatment. I storyboardet blir de sentrale scenene presentert med bildeskisser.
Ultratotalt bildeutsnitt- gir stor oversikt i filmenUltranært bildeutsnitt- går tett innpå motivet, og kan i begynnelsen virke forvirrende.Totalbilde- her ser vi f. eks. mennesker på avstand
Halvtotal (halvnære) bilde- her er avstanden til personen vi ser ganske kort, lik den avstanden vi pleier ha til folk vi sitter og snakker med.
Nærbilde- er et av de aller viktigste virkemidlene som er å finne i filmer. Dette får tilskueren til å identifisere seg med personene. Hvis nærbildet filmer en kroppsdel eller gjenstand er det for at vi skal legge merke til den bestemte tingen.
Undervinklet kamera- når kamera filmer fra en lav vinkel.Dette får personene i bildet til å virke sterke eller truende.Overvinklet kamera- når kamera filmer fra en høy vinkel. Dette får personene i bildet til å virke små og puslete.Innstillinger- en innstilling er en sammenhengene filmbit fra kameraet blir satt i gang til det blir stoppet.
Klipperytme- blir utgjort av den gjennomsnittlige lengden på innstillingene i en film.
Komposisjon- hvordan teksten er satt sammen
Funksjon- hvilken virkning har forskjellige ting
Planting- når en person gjør noe dagligdags i filmen (som blir et frampek på noe)
Høsting- når tilskueren forstår hva frampeket pekte til
Aristotelesk dramaturgi- kallenavn på det mønsteret vi bruker når vi bygger opp en tekst eller et skuespill
Standarddramaturgi- et annet kallenavn på mønsteret
Presentasjonen- første delen i handlingen. Her presenteres personer osv.Huskeregel med p-er- første del av handlingen skal gi en presentasjon av person, plass og problem
Konflikten- andre del i handlingen. Her møter vi problemet som er viktig for resten av handlingen. I denne delen starter spenningen.Det første vendepunktet- det som innleder konnfliktdelen
Peripeti- betyr ”der handlingen slår om til motsetningen si”, og er vendepunktet mellom del to og del tre. Det andre vendepunktet- er det vanlige navnet på vendepunktet mellom del to og del tre. Inneholder forutsetningen for at konflikten etter hvert blir løst.
Løsningen- er den tredje delen av handlingen, og er en følge av hva som skjer i det andre vendepunktet.
Flerhandlingsdramaturgi (multiplot)- stykker eller filmer hvor ulike handlinger skjer på samme tid, og blir etter hvert flettet inn i hverandre i filmfortellingen.
Tilstandsdramaturgi (syklisk dramaturgi)- stykker eller filmer som ikke er opptatt av å fortelle om handlingen, men som heller skildrer noe som skjer om og om igjen.'
Sirkelkomposisjon- tiden framstår ikke som en vannrett linje, men som en sirkel hvor fortellingen ”biter seg selv i halen”.Det vestlige teateret- teateret som blir i hovedsak spilt i vestenGlobalisering- at et fenomen strekker seg ut på kloden, at det blir globalt.Bollywood-film- film fra bollywood. Svært utbredd i Midtøsten. Er en blanding av melodrama og musikal, og handler om kjærlighet og intriger.
Anslaget- er den aller første sekvensen som blir vist i en film (under eller rett etter fortekstene).Er kort, ofte bare 1 minutt. Skal få seerne til å følge med videre (vekke oppmerksomheten deres)
Pitch- er det første manusutkastet, og er et kort handlingsreferat på ca. 10-20 linjerSynopsis- blir utarbeidet etter pitchen, og ligner på en kort novelle.
Treatment- er det neste stadiet, og ligner på en lang novelle.Storyboard- er den spesielle og mediespesifikke uttrykksmåten i filmspråket. Er stadiet etter treatment. I storyboardet blir de sentrale scenene presentert med bildeskisser.
Ultratotalt bildeutsnitt- gir stor oversikt i filmenUltranært bildeutsnitt- går tett innpå motivet, og kan i begynnelsen virke forvirrende.Totalbilde- her ser vi f. eks. mennesker på avstand
Halvtotal (halvnære) bilde- her er avstanden til personen vi ser ganske kort, lik den avstanden vi pleier ha til folk vi sitter og snakker med.
Nærbilde- er et av de aller viktigste virkemidlene som er å finne i filmer. Dette får tilskueren til å identifisere seg med personene. Hvis nærbildet filmer en kroppsdel eller gjenstand er det for at vi skal legge merke til den bestemte tingen.
Undervinklet kamera- når kamera filmer fra en lav vinkel.Dette får personene i bildet til å virke sterke eller truende.Overvinklet kamera- når kamera filmer fra en høy vinkel. Dette får personene i bildet til å virke små og puslete.Innstillinger- en innstilling er en sammenhengene filmbit fra kameraet blir satt i gang til det blir stoppet.
Klipperytme- blir utgjort av den gjennomsnittlige lengden på innstillingene i en film.
fredag 9. januar 2009
Kommentarer til musikalen byterminalen
Scene 1:
Jeg syntes dette var et uvanlig sted å lage musikal, men det var også stilig på grunn av alt det spennende som skjedde der.
Scene 2:
Var en grei scene, men litt vanskelig å få med seg helt sammenhengen siden det er en musikal.
Scene 3:
Virker som en glad scene. Liv synger en sang om noe hun har savnet, men som snart kommer tilbake.
Scene 4:
Folkene er skuffet, siden de ikke nådde bussen, noe som ofte skjer på terminalen. Men her støtter folkene hverandre. og det virker som en veldig glad scene.
Scene 5:
Dette er en ganske filosofisk scene, hvor det handler om å støtte de som ikke klarer alt alene.
Scene 6:
Denne scenen er preget av oppgitte folk som mener livet er et spilll, men at det finnes enda finnes håp! Jeg likte denne scenen.
Scene 7:
I denne scenen er ungommene ( fremtidens håp ) og byen hovedtema. barna sier litt om hvor viktig byen er.
Scene 8:
Dette er en dramatisk scene hvor kjell leter etter datteren sin, men hun vil ikke hjem. En ganske spesiell scene.
Scene 9:
Her er det en jente som har vente lenge for at kjæreste skal komme hjem, men hun ventet forgjeves. Fordi kjæresten dumpet henne. Synes det var en veldig trist scene
Scene 10:
Den gamle garde skal opptre i folkets hus, og synger om hvordan det var før. Det var en kjedelig scene uten noe morsomt eller spennende.
Scene 11:
Her det mye tanker om det å stå på scenen, og hvordan det føles. Litt kjedelig scene med lite mening.
Scene 12:
Ungdommene synger om landets fremtid, den beste sort. En helt greie scene, ikke noe spesielt.
Scene 13:
Welat har at en hard fortid og trodde han kom til et fredelig land. Virker som han er glad i marianne. Interessant scene.
Scene 14:
Her får vi vite om de narkomane som ikke vet hvor de skal i livet, viktigste er rus. men noen av dem ser håp, og at det ikke er for sent enda.
Scene 15:
Virker som at de fleste folka heller ville ha møttest på en annen plass enn på en terminal, hvor de kunne blitt skikkelig kjent. Får også et inntrykk om at det er kjærlighet inne i bildet.
Jeg syntes dette var et uvanlig sted å lage musikal, men det var også stilig på grunn av alt det spennende som skjedde der.
Scene 2:
Var en grei scene, men litt vanskelig å få med seg helt sammenhengen siden det er en musikal.
Scene 3:
Virker som en glad scene. Liv synger en sang om noe hun har savnet, men som snart kommer tilbake.
Scene 4:
Folkene er skuffet, siden de ikke nådde bussen, noe som ofte skjer på terminalen. Men her støtter folkene hverandre. og det virker som en veldig glad scene.
Scene 5:
Dette er en ganske filosofisk scene, hvor det handler om å støtte de som ikke klarer alt alene.
Scene 6:
Denne scenen er preget av oppgitte folk som mener livet er et spilll, men at det finnes enda finnes håp! Jeg likte denne scenen.
Scene 7:
I denne scenen er ungommene ( fremtidens håp ) og byen hovedtema. barna sier litt om hvor viktig byen er.
Scene 8:
Dette er en dramatisk scene hvor kjell leter etter datteren sin, men hun vil ikke hjem. En ganske spesiell scene.
Scene 9:
Her er det en jente som har vente lenge for at kjæreste skal komme hjem, men hun ventet forgjeves. Fordi kjæresten dumpet henne. Synes det var en veldig trist scene
Scene 10:
Den gamle garde skal opptre i folkets hus, og synger om hvordan det var før. Det var en kjedelig scene uten noe morsomt eller spennende.
Scene 11:
Her det mye tanker om det å stå på scenen, og hvordan det føles. Litt kjedelig scene med lite mening.
Scene 12:
Ungdommene synger om landets fremtid, den beste sort. En helt greie scene, ikke noe spesielt.
Scene 13:
Welat har at en hard fortid og trodde han kom til et fredelig land. Virker som han er glad i marianne. Interessant scene.
Scene 14:
Her får vi vite om de narkomane som ikke vet hvor de skal i livet, viktigste er rus. men noen av dem ser håp, og at det ikke er for sent enda.
Scene 15:
Virker som at de fleste folka heller ville ha møttest på en annen plass enn på en terminal, hvor de kunne blitt skikkelig kjent. Får også et inntrykk om at det er kjærlighet inne i bildet.
Diktanalyse
Hvordan analysere et dikt? Hva er musikkvideoanalyse? Jeg vil gjennom denne 200 ord lange teksten prøve og forklare deg hvordan en lyrikk-analyse er. Eksempel på lyrikk-analyse kan være en analyse av et dikt.Når du analyser finnes det ingen konkrete krav til hvordan å bygge opp teksten. En artikkel kan, i motsetning til en lyrikkanalyse, deles inn i 3 hoveddeler – innledning, hoveddel og avslutning. Derimot er det enkelte tema og utrykk du må ha i en lyrikk-analyse:Dikterens bruk av språklige bilder (metaforer, symboler, klisjeer, besjeling, personifisering og sammenligning). Hvordan påvirker de språklige bildene teksten?Hva er tekstens motiv? Tekstens motiv er hva den konkret handler om. Bak tekstens ord og motiv skjuler det seg et tema. Dette er en viktig del av analysen. Her er det den som analyserer som selv må ta et personlig valg om hva han tror er temaet. Her kan du også fint komme med argumenter og synspunkter på hvorfor du tror akkurat det du velger er tekstens tema. Etter dette passer det ofte fint å nevne hva du tror forfatteren vil formidle gjennom teksten. Hva er budskapet?Dersom du klarer å få med disse punktene i en helt tilfeldig rekkefølge vil du ha en god forutsetning for å skrive rett analyse. Om den blir god eller mindre god blir opp til deg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
