Av Jonas Bagstevold 3 Idia
Ateist kommer fra gresk og betyr og betyr “uten gud”, altså ateister tror ikke på noen gud. Ateister mener altså at det ikke finnes noen gud eller guder. Dette oppstod siden religiøse grekere ikke begrenset seg til å tro på en gud. Demokrit og Epikur som var viktige filosofer utviklet filosofiske systemer som fungerte helt fint uten noen guddommelige elementer. A-en i ateisme betyr “ikke” eller “motsatt” og er altså et benektende ord. Teisme betyr jo som kjent det å tro på gud, så ateisme betyr derfor “ikke gud”. I motsetning til agnostisisme er ikke ateisme noen filosofi eller en religion. Det er faktisk bare det stikk motsatte av teisme.
hva med Agnostisisme? Agnostisime er på mange måter som “ateisme”. En agnostiker benekter at det er mulig å oppnå kunnskap om gud, uansett hvordan man leser de forskjellige hellige tekstene, og hvor ofte man opplever guds nærvær. Agnostikere mener at gud bare er et navn, et fenomen. Agnostisisme er et filosofisk syn på enkelte konsepters sannhetsverdi, og egenskaper som verken kan bevises eller motbevises. Agnostisisme handler ofte om problemstillinger rundt overnatrulige og oversanselige fenomener som er forbundet til metafysikk og teologi, eller andre ting som er utenfor menneskers virkelighet, som for eksempel gudommelige ting, synske evner, ånder eller tilværelsens mening. Agnostisisme ble for første gang brukt av Thomas Huxley i 1869, og brukes til å beskrive de som ikke er helt overbevist om guddommelig eksistens. Agnostisisime er en metode og ikke noen tro, og hvis en essens ligger i flittig i burk av et enkelt prinsipp? I sin artikkel skriver Didrik Søderlind at: "Agnostisisme er ikke en tro men en metode, hvis essens ligger i en flittig bruk av et enkelt prinsipp? Prinsippet kan bli uttrykt slik at man i intellektuelle spørsmål ikke skal late som om konklusjoner er sikre som ikke er bevist eller er beviselige." Med dette mener han at, det viktige er å ikke snakke ut om ting man ikke vet er 100% sikkert og ikke vet noe særlig om. For Huxley var dette mer vitenskapelig enn påstander om at gud fantes - eller ikke fantes.
Spør man en agnostiker om han tror på noen gud, så vil han etter all sannsynlig het svare nei. Hadde han derimot svart “ja”, er han teist, men han kan fremdeles være agnostiker. Om han svarer “nei” eller “vet ikke” er han ateist, men allikevel fremdeles være agnostiker.
(En gnostiker vil si en som tror på viten. Det viktigste med gnostisisimen er at en mener en kan oppnå kunnskap om verden, naturen og mennesket ikke bare fra sanseapperatene, men fra åpenbaringer, fra noe guddommelig. Det å få kunnskap fra selvinnsiktet, og ikke det man hører eller leser om. Hellige tekster blir ofte tolket på en egen måte av gnostikere, og de er kjent for dualisme.)
For å klargjøre meg litt nærmere vil jeg vise en fin grafisk illustrasjon jeg har funnet på nettet:

Det går ann å være ateist og agnostiker samtidig. Man kan være ateist og gnostiker (selv om dette kan være vanskelig), og det går ann å være teist og gnostiker, som man kan se på illustrasjonen.
En kan fortsatt være ateist og agnostiker. En kan være teist og agnostiker. En kan være ateist og gnostiker (selv om dette blir litt problematisk), og en kan være teist og gnostikner. Det en må huske at alt som skal til for å være ateist er å ikke være teist!
Didrik Søderlind skriver blandt annet at moderne tid har Karl Marx' materialistiske doktrine gjort at det har kommet en en sterk kobling mellom kommunisme og ateisme, og venstresiden (også kristensosialistene) har jo jo tradisjon for opprør mot presteveldet. I tillegg til dette hadde kommuniststatene ateisme som noe av en statsreligion.
Som jeg har skrevet tidligere så kan man være agnostiker selv om man er ateist. Man tror ikke på noen gud, men kan allikevel tenke seg at det muligens kan være noe der ute man ikke vet om.
http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=728462
http://www.humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____6772.aspx