torsdag 31. mars 2011

Ateist og Anostisisme

Ateisme og Agnostisisme
Av Jonas Bagstevold 3 Idia


Ateist kommer fra gresk og betyr og betyr “uten gud”, altså ateister tror ikke på noen gud. Ateister mener altså at det ikke finnes noen gud eller guder. Dette oppstod siden religiøse grekere ikke begrenset seg til å tro på en gud. Demokrit og Epikur som var viktige filosofer utviklet filosofiske systemer som fungerte helt fint uten noen guddommelige elementer. A-en i ateisme betyr “ikke” eller “motsatt” og er altså et benektende ord. Teisme betyr jo som kjent det å tro på gud, så ateisme betyr derfor “ikke gud”. I motsetning til agnostisisme er ikke ateisme noen filosofi eller en religion. Det er faktisk bare det stikk motsatte av teisme.

hva med Agnostisisme? Agnostisime er på mange måter som “ateisme”. En agnostiker benekter at det er mulig å oppnå kunnskap om gud, uansett hvordan man leser de forskjellige hellige tekstene, og hvor ofte man opplever guds nærvær. Agnostikere mener at gud bare er et navn, et fenomen. Agnostisisme er et filosofisk syn på enkelte konsepters sannhetsverdi, og egenskaper som verken kan bevises eller motbevises. Agnostisisme handler ofte om problemstillinger rundt overnatrulige og oversanselige fenomener som er forbundet til metafysikk og teologi, eller andre ting som er utenfor menneskers virkelighet, som for eksempel gudommelige ting, synske evner, ånder eller tilværelsens mening. Agnostisisme ble for første gang brukt av Thomas Huxley i 1869, og brukes til å beskrive de som ikke er helt overbevist om guddommelig eksistens. Agnostisisime er en metode og ikke noen tro, og hvis en essens ligger i flittig i burk av et enkelt prinsipp? I sin artikkel skriver Didrik Søderlind at: "Agnostisisme er ikke en tro men en metode, hvis essens ligger i en flittig bruk av et enkelt prinsipp? Prinsippet kan bli uttrykt slik at man i intellektuelle spørsmål ikke skal late som om konklusjoner er sikre som ikke er bevist eller er beviselige." Med dette mener han at, det viktige er å ikke snakke ut om ting man ikke vet er 100% sikkert og ikke vet noe særlig om. For Huxley var dette mer vitenskapelig enn påstander om at gud fantes - eller ikke fantes.


Spør man en agnostiker om han tror på noen gud, så vil han etter all sannsynlig het svare nei. Hadde han derimot svart “ja”, er han teist, men han kan fremdeles være agnostiker. Om han svarer “nei” eller “vet ikke” er han ateist, men allikevel fremdeles være agnostiker.

(En gnostiker vil si en som tror på viten. Det viktigste med gnostisisimen er at en mener en kan oppnå kunnskap om verden, naturen og mennesket ikke bare fra sanseapperatene, men fra åpenbaringer, fra noe guddommelig. Det å få kunnskap fra selvinnsiktet, og ikke det man hører eller leser om. Hellige tekster blir ofte tolket på en egen måte av gnostikere, og de er kjent for dualisme.)
For å klargjøre meg litt nærmere vil jeg vise en fin grafisk illustrasjon jeg har funnet på nettet:

















Det går ann å være ateist og agnostiker samtidig. Man kan være ateist og gnostiker (selv om dette kan være vanskelig), og det går ann å være teist og gnostiker, som man kan se på illustrasjonen.
En kan fortsatt være ateist og agnostiker. En kan være teist og agnostiker. En kan være ateist og gnostiker (selv om dette blir litt problematisk), og en kan være teist og gnostikner. Det en må huske at alt som skal til for å være ateist er å ikke være teist!


Didrik Søderlind skriver blandt annet at moderne tid har Karl Marx' materialistiske doktrine gjort at det har kommet en en sterk kobling mellom kommunisme og ateisme, og venstresiden (også kristensosialistene) har jo jo tradisjon for opprør mot presteveldet. I tillegg til dette hadde kommuniststatene ateisme som noe av en statsreligion.
Som jeg har skrevet tidligere så kan man være agnostiker selv om man er ateist. Man tror ikke på noen gud, men kan allikevel tenke seg at det muligens kan være noe der ute man ikke vet om.


http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=728462
http://www.humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____6772.aspx

fredag 4. mars 2011

Retorikk

Logos, etos og patos e de veiene til påvirkning ifølge den klassiske retorikken. Vi kan også kalle disse veiene for appellformer, påvirkningsmåter eller overtalingsmidler.

Logos = I argumenterende tekster er logos oftest den viktigste delen av argumentasjonen. Da appellerer ein til fornuften gjennom ett resonnement. Slik logisk argumentasjon blir også kalt open eller direkte argumentasjon fordi argumentasjonen ikke ligger mellom linjene men blir uttrky direkte. I den klassiske retorikken regner en å dømme faktaopplysninger, god dømmekraft og sammenligninger med lignende saker som gode argument. En grundig argumentasjon tok også opp tenkte motargument, og drøftet og tilbakviste dei. En god grunn må være relevant og holdbar. Relevant vil si at argumentet har med saken å gjøre. Et holdbart argument vil si at det kan føres bevis for at det er sant, eller at det er allment godtkjent som « sant ». En påstand som ikke kan bevises, er dermed ikke holdbart.

Patos : Patos kan også brukes i argumentasjonen for å overtyde – det kan være en del av det som blir kallt for « skjult argumentasjon ». Skjult argumentasjon er det som ligger mellom linjene og ikke blir uttrykt som et direkte logisk argument. I tillegg til innholdet i teksten kan også uttrykksmåtene skape patos. Muntlig patos kan en skape gjennom stemmebruk og kroppspråk.

Etos : Troverdighet og person. I etos må vi finne ut hva teksten forteller om det troverdige til senderen når det gjelder saken.
- Snakker eller skriver personen sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?

Analyse av annonse

Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?

Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?

Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen

Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?


ARTIKKELSJANGEREN

Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart

Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil

Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?

torsdag 17. februar 2011

Et besøk i Stavangers Domkirke

Da var det klart for et besøk i Stavangers domkirke med klassen. Vi hadde en guide som viste oss rundt i kirken og fortalte om kirkens historie.

Inngangspartiet i domkirken er buformet, noe som kan gjennkjennes i den romerske stilen. Vi samlet oss utenfor inngangen, før Guiden kom og ville starte touren. Han startet å fortelle om kirkens oppbygning og de forskjellige stilartene på byggekunsten. På bredesiden av kirken, var det faktiskt to forskjellige stilarter iform av mur. Dette på grunn av reformasjonen og den middelalderiske stilen. Det var en stor brann i Stavanger på 1200- tallet, og hadde det ikke vært for den, ville nok kirken kun hatt den romerske stilen. Det var vest siden av kirken som ble rammet, og den fikk en mer gotisk stil. Domkirken i Stavanger er faktisk norges eldste domkirke, og ble byget på 1100-tallet!

Inne i kirken var det mye fine utforminger og farger guiden fortalte om. Han sa at det var mye farger på bilder og utforminger før i tiden. Interiøret i kirken var tydelig preget av barokkinspirerte statuer og utforminger. Altervinduet var preget av mange forskjellige bilder. Det var sterke og fine farger, og hvert bilde fortalte vher sin historie.

Guiden fortalte at før i tiden ble folk begravet under kirken. Dette ble senere ulovlig, og lik ble etterhvert flyttet utenfor kirken. Det var nemlig status å være begravet så nærme alteret som mulig, fordi da var man så nærme gud som mulig.

Dette har vært en veldig lærerik tour, og jeg håper vi kan gjøre flere sånne ting i fremtiden! :)

fredag 7. januar 2011

Presentasjon av 2 tekster





Halldis Moren Vesaas ble født 18. november 1907 i Trysil, og døde 8. september 1995 i Oslo. Halldis var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.

De fleste av hennes diktsamlinger, seks av i alt åtte, utkom i årene fra 1929 til 1947. Det mest sentrale tema i diktene hennes er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet.

"Fødd i går" er et meget kjent dikt av Hallis Moren Vesaas:

I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som var eg hans likemann gjekk eg i stad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjære, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjøner vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går!


Vart eg fødd i går?-Eg vart fødd i går!
-Eg skunda meg derifrå.
Og no ser eg først at det lid mot vår
og himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg skjende meg mødd
eg trudde all glede var endt,
no veit er at ingenting har meg hendt,
eg som i går vart fødd!


Og eg som har vasa og skodde mot sky,
om vonbrot og tapte slag
-eg står i mitt første strålande gry
skal legge frå land just i dag!
Eg som så vidt har fyllt tjue år-
kva vet eg om sorgane eg!
Min strenge far-Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går!


Diktet "fødd i går" handler om at selv om man tror man vet alt, så er ikke det alltid tilfellet. Virkemidler som er brukt i diktet er helt klart rim, men det er også en del metaforer. "Fødd i går" er et positivt dikt. Diktet er likt mange andre dikt på denne tiden som var pregeet av økonomisk krise. Hun skriver dikt etter hva hun føler og hvilken del av livet hun er i. Når hun får barn skriver hun om morsrollen. Når hun er gammel skriver hun om døden.

Diktet er tradisjonelt. Dette kan man se ved at alle strofene inneholder like mange verselinjer. I tillegg er diktet preget av rim.

Rudolf Nilsen: Storbynatt

Storby-nat” er skrevet av Rudolf Nilsen, en dikter som var født og oppvokst i et arbeiderklassemiljø på Oslo østkant, og som dikter regnes han som svært radikal i samtida. Han debuterte med ”På Stengrunn” (1925) og rakk å utgi tre diktsamlinger ved siden av jobben som journalist. Diktene hans var sterkt knyttet til klassekamp og til storbyens pulserende liv. Han så på diktningen som et middel i kampen for å bedre arbeideklassens kår. Diktet ”Storby-nat” ble gitt ut i samlingen ”På stengrunn” som kom i 1925.

”Storby-nat” handler om en ”jeg-person”, Nilsen selv, som forteller om hvor glad han er i byen sin, stedet hvor han vokste opp. Vi blir med ”jeg-personen” på en gåtur rundt i byen, hvor han forteller oss om denne flotte, gode byen, som arbeiderne har bygget opp.

Diktet er delt opp i 4 vers, med 8 verselinjer på hver. Han skriver med en enkel språkstil, og det er fast rim og rytme i de fire, første linjene, med enderim på annenhver strofe. Videre rimer også linje 6 og 8, mens 5 og 7 rimer ikke i det hele tatt, og dette går igjen i alle fire versene. Jeg tror at grunnen til at linje 5 og 7 ikke rimer, er fordi Nilsen regnes som svært radikal i henhold til sin tid. Dette tror jeg han har gjort for å vise at diktet ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme overalt.

Halldis Moren Vesaas: Fødd i går

Nilsen bruker noen språklige virkemidler i ”Storby-nat”, men det er ikke så veldig mange. Sammenligninger blir brukt, som da han sammenligner lyden i byen med en kjempestor konkylje. Når man hører i en konkylje, så er det mange som mener det at man kan høre havet. Jeg mener vi ”hører” stillhet, og jeg tror det er det Nilsen vil ha frem her. Etter at motorduren er borte, så ”slår byen ut sitt monotone sus.”. Jeg tror han mener at da blir det stille, veldig stille, slik som det pleier å være i byen klokken 2 på natten. (I alle fall på den tiden).



Nilsen skriver på en sånn måte, som gjør at jeg, etter å ha lest en setning, kan sitte å lure på hva han mente med det. Så leser jeg neste setningen, og da kommer forklaringen. For eksempel: ”Så langt jeg øyner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly.” Dette skjønte jeg ikke helt med en gang. Men etter å ha lest litt nedover, så bekrefter, eller avbekrefter Nilsen det leseren evt. har trodd han mente: ”For det er natt. Og det er lyst og godt, her nede på de asfalterte dybder”. Her kommer det klart frem, at det er asfalt som skinner med en glans lik valset bly. På denne måten trenger ikke Nilsen å bruke så mange språklige virkemidler, for han forklarer seg selv, på en måte.