Halldis Moren Vesaas ble født 18. november 1907 i Trysil, og døde 8. september 1995 i Oslo. Halldis var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider, som gjorde en omfattende innsats for nynorsk språk og kultur.
De fleste av hennes diktsamlinger, seks av i alt åtte, utkom i årene fra 1929 til 1947. Det mest sentrale tema i diktene hennes er opplevelser og følelser hos kvinner gjennom de ulike livsfasene: ungdom, forelskelse, parforhold i lykke og i motgang, morsrolle og til sist den modne kvinnens perspektiv på livet og gleden ved ny kjærlighet.
"Fødd i går" er et meget kjent dikt av Hallis Moren Vesaas:
I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som var eg hans likemann gjekk eg i stad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjære, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjøner vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går!
Vart eg fødd i går?-Eg vart fødd i går!
-Eg skunda meg derifrå.
Og no ser eg først at det lid mot vår
og himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg skjende meg mødd
eg trudde all glede var endt,
no veit er at ingenting har meg hendt,
eg som i går vart fødd!
Og eg som har vasa og skodde mot sky,
om vonbrot og tapte slag
-eg står i mitt første strålande gry
skal legge frå land just i dag!
Eg som så vidt har fyllt tjue år-
kva vet eg om sorgane eg!
Min strenge far-Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går!
Diktet "fødd i går" handler om at selv om man tror man vet alt, så er ikke det alltid tilfellet. Virkemidler som er brukt i diktet er helt klart rim, men det er også en del metaforer. "Fødd i går" er et positivt dikt. Diktet er likt mange andre dikt på denne tiden som var pregeet av økonomisk krise. Hun skriver dikt etter hva hun føler og hvilken del av livet hun er i. Når hun får barn skriver hun om morsrollen. Når hun er gammel skriver hun om døden.
Diktet er tradisjonelt. Dette kan man se ved at alle strofene inneholder like mange verselinjer. I tillegg er diktet preget av rim.
Rudolf Nilsen: Storbynatt
Storby-nat” er skrevet av Rudolf Nilsen, en dikter som var født og oppvokst i et arbeiderklassemiljø på Oslo østkant, og som dikter regnes han som svært radikal i samtida. Han debuterte med ”På Stengrunn” (1925) og rakk å utgi tre diktsamlinger ved siden av jobben som journalist. Diktene hans var sterkt knyttet til klassekamp og til storbyens pulserende liv. Han så på diktningen som et middel i kampen for å bedre arbeideklassens kår. Diktet ”Storby-nat” ble gitt ut i samlingen ”På stengrunn” som kom i 1925.
”Storby-nat” handler om en ”jeg-person”, Nilsen selv, som forteller om hvor glad han er i byen sin, stedet hvor han vokste opp. Vi blir med ”jeg-personen” på en gåtur rundt i byen, hvor han forteller oss om denne flotte, gode byen, som arbeiderne har bygget opp.
Diktet er delt opp i 4 vers, med 8 verselinjer på hver. Han skriver med en enkel språkstil, og det er fast rim og rytme i de fire, første linjene, med enderim på annenhver strofe. Videre rimer også linje 6 og 8, mens 5 og 7 rimer ikke i det hele tatt, og dette går igjen i alle fire versene. Jeg tror at grunnen til at linje 5 og 7 ikke rimer, er fordi Nilsen regnes som svært radikal i henhold til sin tid. Dette tror jeg han har gjort for å vise at diktet ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme overalt.
Halldis Moren Vesaas: Fødd i går
Nilsen bruker noen språklige virkemidler i ”Storby-nat”, men det er ikke så veldig mange. Sammenligninger blir brukt, som da han sammenligner lyden i byen med en kjempestor konkylje. Når man hører i en konkylje, så er det mange som mener det at man kan høre havet. Jeg mener vi ”hører” stillhet, og jeg tror det er det Nilsen vil ha frem her. Etter at motorduren er borte, så ”slår byen ut sitt monotone sus.”. Jeg tror han mener at da blir det stille, veldig stille, slik som det pleier å være i byen klokken 2 på natten. (I alle fall på den tiden).
Nilsen skriver på en sånn måte, som gjør at jeg, etter å ha lest en setning, kan sitte å lure på hva han mente med det. Så leser jeg neste setningen, og da kommer forklaringen. For eksempel: ”Så langt jeg øyner løper denne flate, som skinner med en glans lik valset bly.” Dette skjønte jeg ikke helt med en gang. Men etter å ha lest litt nedover, så bekrefter, eller avbekrefter Nilsen det leseren evt. har trodd han mente: ”For det er natt. Og det er lyst og godt, her nede på de asfalterte dybder”. Her kommer det klart frem, at det er asfalt som skinner med en glans lik valset bly. På denne måten trenger ikke Nilsen å bruke så mange språklige virkemidler, for han forklarer seg selv, på en måte.
