Novelle

Forteller og synsvinkel
I skriftelige tekster finner en forteller, men fortelleren i teksten selv. Forfatteren må velge hvilken rolle fortelleren skal ha i teksten. En roman er fiksjon, og vi må derfor skille mellom den oppdiktede fortelleren og forfatteren som har skrevet teksten. Fortelleren bør ikke være med i handlingen, men kan stå utenfor og fortelle om personene og det skjer. Synsvinkelen er det perpektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra. Når fortelleren er en av personene i handlingen er synsvinkelen personal. Når fortelleren er utenfor handlingen er synsvinkelen autoral.

Handlingen
Handling og hendelser er hovedkjennetegn ved firtellende tekster. oftest er mennesker i sentrum for handlingen. For at ulike begivenheter og hendelser skal danne en fortelling, må de bindes sammen til en handling.

Fortellermåter og kronologi
Kronologi vil si at begivenheter følger etter hverandre i tid, men fortellertiden trenger likevel ikke følge den samme rekkefølgen som i den virkelige handlingstiden.

Paralleller og kontraster
Finner vi i alle slags fortellinger. Personene og hendelsene kan være satt opp mot hverandre. I eventyr finner vi ofte kontraster mellom, den stygge og vakre, den modige og feige osv.
Vi finner også kontraster i moderne fortellinger som romaner og filmer. Trenger ikke være dyr eller mennesker, men også miljø som er satt opp mot hverandre: By mot land, et uvennlig miljø mot et trygt miljø osv.

Komposisjon
Strukturen i en fortelling er enkel. Du har begynnelsen med presentasjon av personene og konfliktene, en midtdel der konfliktene blir større og utvikler seg, og en avslutning som gir en eller annen løsning på krangler og konflikter.

Person og miljøskildring
Mennesker, forholdet mellom dem, og hvordan de utvikler seg, er ofte sentralt i fortellende tekster. Personskildringer i en tekst handler om indre- og ytre egenskaper ved personene.

Miljøskildring
Miljøskildring i en tekst forteller om stedet og miljøet personene i teksten lever. Skildring av miljøet setter preg på teksten. Miljøet kan for eksempel fremstå som lyst og vennlig eller mørkt og trist.

Språkelige virkemidler
Metafor er et ord eller uttrykk i en sammenheng som gir en annen begydning enn den opprinnelig


Å tolke fortellende tekster
Analyse er når man plukker teksten fra hverandre og forklarer innhold, komposisjoner og språklige virkemidler. Det kan være flere tolkninger i en tekst.
Forskjellige tolkninger henger sammen med uliker lesemåter:
- Psykologisk lesemåte- personenes følelser, utvikling og forhold mellom personene.
- Samfunnsorientert lesemåte- hva slags bilder teksten gir av samfunnet eks. makforhold og sosiale forhold.
- Biografisk lesemåte- sammenhenger mellom innholdet og forfatterens eget liv.
Når vi skal forklare innhold og mening i en helhet bruker vi noen begreper
for eksempel motiv- Den konkrete situasjonen.
Budskap- Hva teksten formidler.
Tema- den sentrale ideen eller det menneskelige forholdet teksten handler om.


Detaljer og helhet:
Hver setning eller ord i en tekst forteller oss noe.

Å skrive om skrivemåten:
Ta for deg alle nivåer i språket: ordvalg, ordform, metaforer, sammenlikninger og setninger.