Tekster er ikke alltid nedskrevne ord. En tekst kan for eksempel være
-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
En sammensatt tekst er en tekst sammensatt av opp til mange av disse momentene. For eksempel musikkvideo som gjerne består av musikk, kropps-språk, dans og ord. Setter man sammen alle disse danner det en enhet, en sammensatt tekst.
Bilder beskriver fysiske områder og stemning ofte mye mer nøyaktig enn det ord kan. Ved ord danner vi et eget bilde i hodet, mens med bilder ser man helt konkret hva ordene beskriver. I bøker, aviser og andre papirmedier kan en sam- mensatt tekst bestå av tekst, bilder og typografiske virkemidler. I
elektroniske medier kan tekstene i tillegg inneholde lyd og levende bilder.
Samspillet i sammensatte tekster:
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
- Samspillet mellom ord, musikk og levende bilder.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Dikt og sangtekst
- Hvis ordene blir utrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bilde.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære.
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
tirsdag 27. april 2010
torsdag 22. april 2010
Hvilken språkgrad mine sms er!
Sendt:
"Okei :) jeg kjøpte en vinkartog!:D den er på 3 liter:) Det blir ca 160 kr på hver ;)"
Her ser man at jeg bytter ut komma, med smilefjes. Dette tror jeg at jeg gjør fordi da får leseren et inntrykk av at jeg er glad, og at jeg kommer med en god nyhet! De fleste ungdommer bruker ofte smilefjes i stedet for punktum og komma, men kanskje ikke alle så overdrevet som jeg gjorde i dette eksempelet. En melding uten et eneste smilefjes vil nesten bli sett på som at man er sur eller i dårlig humør.
Mottatt:
"Vil se deg.. Blir ensomt i morgen kveld :/"
Sånn som man ser her, er det mye punktum og et trist ansikt. Her får leseren med en gang inntrykk av at senderen er lei seg. Ofte bruker folk punktum for å fremheve irritasjon eller for å få leseren til å vite at senderen er skuffet eller trist. I tillegg får hun enda en gang fremhevet dette ved hjelp dette smilefjeset :/ som betyr at senderen er deprimert eller lei seg.
"Okei :) jeg kjøpte en vinkartog!:D den er på 3 liter:) Det blir ca 160 kr på hver ;)"
Her ser man at jeg bytter ut komma, med smilefjes. Dette tror jeg at jeg gjør fordi da får leseren et inntrykk av at jeg er glad, og at jeg kommer med en god nyhet! De fleste ungdommer bruker ofte smilefjes i stedet for punktum og komma, men kanskje ikke alle så overdrevet som jeg gjorde i dette eksempelet. En melding uten et eneste smilefjes vil nesten bli sett på som at man er sur eller i dårlig humør.
Mottatt:
"Vil se deg.. Blir ensomt i morgen kveld :/"
Sånn som man ser her, er det mye punktum og et trist ansikt. Her får leseren med en gang inntrykk av at senderen er lei seg. Ofte bruker folk punktum for å fremheve irritasjon eller for å få leseren til å vite at senderen er skuffet eller trist. I tillegg får hun enda en gang fremhevet dette ved hjelp dette smilefjeset :/ som betyr at senderen er deprimert eller lei seg.
tirsdag 20. april 2010
Repitisjonsoppgaver
1.
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2.
Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.
3.
Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.
4.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering.
5.
Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)
6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2.
Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.
3.
Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.
4.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering.
5.
Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)
6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)