I Camilla Colletts Forfatterinner, forteller hun om hvordan kvinner blir undertrykt. Hun forteller hvordan kvinner generellt blir satt under mannen og hans oppnåelser. " La henne være så stor en kunstnerinne, maler, sanger, dikter, skuespillerinne hun vil, plass i salen vil hun dog kun innta som statsråd, assesor, generalkrigskommissær og tollinspektørinne, alt etter sin manns rang". Ved dette utsagnet fremmer hun godt sin sak. Ved å skrive på denne måten, kommer hun frem med sine moderne tanker. Ingen kvinnelige forfattere før henne har skrevet en slik novelle.
Strindberg har også skrevet sine synspunkter i novellen Giftas. Han fremmer sine tanker om kvinner som var uvanlig på denne tiden. Han mener at en kvinne kan klare seg selv uten en manns hjelp. Denne tankegangen var også uvanlig på den tiden. Kvinnen skulle være hjemme å lage mat og forsørge barna. Mannen skulle være ute i arbeid og skaffe mat og husly til konen og barna. I Giftas, blir ikke det idéale bilde av kvinnesynet fremmet. Han mener rett og slett at kvinner kan klare seg selv, om de bare vil og at mannen tillater det.
onsdag 29. september 2010
tirsdag 28. september 2010
Norsk i år
Hittil i år har vi hatt om det moderne prosjektet, opplysningstiden og realismen og det moderne gjennombruddet,og da også i tilknytning til essay-sjangeren.
Vi har lært om personer som har spilt en viktig rolle for de ulike periodene. Personer som Rousseau og de andre store filosofene og forfatterne på denne tiden, og i tillegg har vi arbeidet med noen av tekstene de skrev. Vi har også arbeidet med Amalie Skrams "Karens jul" og "Sjur Gabriel".
Disse tekstene var ikke så lette. Det var noe vanskelig språk, og vanskelige spørsmål. Det hendte jeg måtte "google" litt på nettet, for å finne eksempler på analyser og tolkninger. Dette var til stor hjelp, for både meg selv, og andre klassekamerater. For det var ikke bare meg som slet med å forstå disse tekstene.
Man kan si at denne metoden har hjulpet meg en del angående slike tekster. Det er vanskelig å si hvordan jeg lærer best.
Det spørs helt på hva slags tema man har om og hvordan jeg der og da er motivert for ny lærdom. Jeg synes jeg lærer best ved oppgave jobbing. Det å høre på foredrag har jeg ingen nytte av. Jeg får som regel ikke så mye med meg, selv om vi ikke får lov å ha oppe pc’en. Det å ha en tidsfrist på oppgaver synes jeg er bra. For da vet man at man må ha gjort det innen fristen. Da blir det gjort og man lærer noe samtidig.
Jeg synes jeg har gjort det jeg burde gjort hittil. Jeg har levert alt man skulle levert, og fått godkjent på alt. Jeg håper jeg klarer å få en firer i både norsk og nynorsk, og i norsk muntlig er målet å få en femmer eller sekser. Jeg har startet veldig bra i nynorsken i år, der jeg klarte å få en 5- som jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper jeg klarer å fortsette dette gode arbeide, og holde motivasjonen for å lære like høy som jeg har nå!
Vi har lært om personer som har spilt en viktig rolle for de ulike periodene. Personer som Rousseau og de andre store filosofene og forfatterne på denne tiden, og i tillegg har vi arbeidet med noen av tekstene de skrev. Vi har også arbeidet med Amalie Skrams "Karens jul" og "Sjur Gabriel".
Disse tekstene var ikke så lette. Det var noe vanskelig språk, og vanskelige spørsmål. Det hendte jeg måtte "google" litt på nettet, for å finne eksempler på analyser og tolkninger. Dette var til stor hjelp, for både meg selv, og andre klassekamerater. For det var ikke bare meg som slet med å forstå disse tekstene.
Man kan si at denne metoden har hjulpet meg en del angående slike tekster. Det er vanskelig å si hvordan jeg lærer best.
Det spørs helt på hva slags tema man har om og hvordan jeg der og da er motivert for ny lærdom. Jeg synes jeg lærer best ved oppgave jobbing. Det å høre på foredrag har jeg ingen nytte av. Jeg får som regel ikke så mye med meg, selv om vi ikke får lov å ha oppe pc’en. Det å ha en tidsfrist på oppgaver synes jeg er bra. For da vet man at man må ha gjort det innen fristen. Da blir det gjort og man lærer noe samtidig.
Jeg synes jeg har gjort det jeg burde gjort hittil. Jeg har levert alt man skulle levert, og fått godkjent på alt. Jeg håper jeg klarer å få en firer i både norsk og nynorsk, og i norsk muntlig er målet å få en femmer eller sekser. Jeg har startet veldig bra i nynorsken i år, der jeg klarte å få en 5- som jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper jeg klarer å fortsette dette gode arbeide, og holde motivasjonen for å lære like høy som jeg har nå!
onsdag 1. september 2010
Jødedommen: Omskjæring
Mannlig omskjæring er et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhuden på mannens penis. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.
Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.
Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.
De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjære ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.
Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aborginere i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.
Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter.
I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.
Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.
Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.
De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjære ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.
Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aborginere i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.
Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter.
I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
