torsdag 16. desember 2010
fredag 19. november 2010
mandag 8. november 2010
Oppsumering av møtet med Ove Sørskår
Ove Sørskår startet møtet i klassen med å fortelle at han ble buddhist mest på grunn av ikke-vold holdningen til buddhismen. Det med militæret fikk han til å konvertere fordi han var sterk motsander av vold. Han leste også mye bøker fra religionen og han syntes at dette passet veldig bra for han.
Det med ikke – vold gjaldt ikke bare med mennekser men også med dyr og insekter. Dette var noe han synes har vært utfordrende, men han har lært seg å leve med det.Hvis det skulle forekomme et tilfelle av uaktsomt "drap" på en makk, var det viktig for buddhisten som drepte den å vise sin omsorg ved å begrave den fint ned i jorda og si en liten bønn til denne makken. Rottehistorien, med at de hadde rotter i huset, men at de ikke kunne bruke musefeller og drepe de for å få de ut av huset, synte jeg var spesielt morsomt. Dette endte med at de måtte fange rottene og slippe de ut i naturen igjen.
Ove forteller videre at ingen i hans familie er buddhister, og at han fremdeles er med på julefeiringer og alle andre feiringer som ikke har med buddhismen å gjøre. Rus er lovlig i buddhismen, så lenge den ikke missbrukes, men den kan nytes. Det er heller ingen spesielle regler innen sex, som for eksempel muslimer og kristne har.
Jeg syntes møte med Ove Sørskår var veldig spennende, og jeg lærte veldig mye nytt om buddhismen som jeg ikke visste fra før. Det å høre hvordan en religion er fra innenfraperspektiv gjør at man blir mye mer revet med enn ved vanlig undervisning. Det at buddhister var så ekstreme på det å ikke skade dyr var jeg ikke klarover. Det å holde seg unna å klappe til en sugende mygg på armen tror jeg, neppe jeg kunne klart å holde meg unna! Jeg syntes vi fikk spurt han om mange gode spørsmål, og det bidro også til mange gode svar. Det at buddhister ikke har noen spesielle regler i forhold til alkohol og sex overasket egentlig meg mest. Jeg hadde forestilt meg at Buddhismen var en religion med strenge normer og regler.
Jeg er selv egentlig litt kritisk til troen deres. Det å tro på nirvana og et liv etter døden synes jeg er greit, og det høres ikke feil ut. Det med karma derimot syntes jeg blir litt for mye. Han slet veldig med å forklare dette med karmaen, og det er jo egentlig ingen som vet hvordan dette fungerer. Det at for eksempel en baby dør under fødselen. Hva har den gjort for å fortjene å dø rett etter han har bltt født? Og hvis han har fortjent det, hvorfor blir han da noe så bra som et mennesket og ikke et dyr eller insekt? Dette er jo ting ingen vet noe om, men det er jo deres tro og det de selv tror på. Totalt sett er jeg veldig fornøyd, med å ha fått besøk av en buddhist og synes det er dumt vi ikke skal noen prøve om dette, for det tror jeg kunne gått bra, med tanke på alt jeg har lært!
Det med ikke – vold gjaldt ikke bare med mennekser men også med dyr og insekter. Dette var noe han synes har vært utfordrende, men han har lært seg å leve med det.Hvis det skulle forekomme et tilfelle av uaktsomt "drap" på en makk, var det viktig for buddhisten som drepte den å vise sin omsorg ved å begrave den fint ned i jorda og si en liten bønn til denne makken. Rottehistorien, med at de hadde rotter i huset, men at de ikke kunne bruke musefeller og drepe de for å få de ut av huset, synte jeg var spesielt morsomt. Dette endte med at de måtte fange rottene og slippe de ut i naturen igjen.
Ove forteller videre at ingen i hans familie er buddhister, og at han fremdeles er med på julefeiringer og alle andre feiringer som ikke har med buddhismen å gjøre. Rus er lovlig i buddhismen, så lenge den ikke missbrukes, men den kan nytes. Det er heller ingen spesielle regler innen sex, som for eksempel muslimer og kristne har.
Jeg syntes møte med Ove Sørskår var veldig spennende, og jeg lærte veldig mye nytt om buddhismen som jeg ikke visste fra før. Det å høre hvordan en religion er fra innenfraperspektiv gjør at man blir mye mer revet med enn ved vanlig undervisning. Det at buddhister var så ekstreme på det å ikke skade dyr var jeg ikke klarover. Det å holde seg unna å klappe til en sugende mygg på armen tror jeg, neppe jeg kunne klart å holde meg unna! Jeg syntes vi fikk spurt han om mange gode spørsmål, og det bidro også til mange gode svar. Det at buddhister ikke har noen spesielle regler i forhold til alkohol og sex overasket egentlig meg mest. Jeg hadde forestilt meg at Buddhismen var en religion med strenge normer og regler.
Jeg er selv egentlig litt kritisk til troen deres. Det å tro på nirvana og et liv etter døden synes jeg er greit, og det høres ikke feil ut. Det med karma derimot syntes jeg blir litt for mye. Han slet veldig med å forklare dette med karmaen, og det er jo egentlig ingen som vet hvordan dette fungerer. Det at for eksempel en baby dør under fødselen. Hva har den gjort for å fortjene å dø rett etter han har bltt født? Og hvis han har fortjent det, hvorfor blir han da noe så bra som et mennesket og ikke et dyr eller insekt? Dette er jo ting ingen vet noe om, men det er jo deres tro og det de selv tror på. Totalt sett er jeg veldig fornøyd, med å ha fått besøk av en buddhist og synes det er dumt vi ikke skal noen prøve om dette, for det tror jeg kunne gått bra, med tanke på alt jeg har lært!
onsdag 29. september 2010
Moderne Trekk
I Camilla Colletts Forfatterinner, forteller hun om hvordan kvinner blir undertrykt. Hun forteller hvordan kvinner generellt blir satt under mannen og hans oppnåelser. " La henne være så stor en kunstnerinne, maler, sanger, dikter, skuespillerinne hun vil, plass i salen vil hun dog kun innta som statsråd, assesor, generalkrigskommissær og tollinspektørinne, alt etter sin manns rang". Ved dette utsagnet fremmer hun godt sin sak. Ved å skrive på denne måten, kommer hun frem med sine moderne tanker. Ingen kvinnelige forfattere før henne har skrevet en slik novelle.
Strindberg har også skrevet sine synspunkter i novellen Giftas. Han fremmer sine tanker om kvinner som var uvanlig på denne tiden. Han mener at en kvinne kan klare seg selv uten en manns hjelp. Denne tankegangen var også uvanlig på den tiden. Kvinnen skulle være hjemme å lage mat og forsørge barna. Mannen skulle være ute i arbeid og skaffe mat og husly til konen og barna. I Giftas, blir ikke det idéale bilde av kvinnesynet fremmet. Han mener rett og slett at kvinner kan klare seg selv, om de bare vil og at mannen tillater det.
Strindberg har også skrevet sine synspunkter i novellen Giftas. Han fremmer sine tanker om kvinner som var uvanlig på denne tiden. Han mener at en kvinne kan klare seg selv uten en manns hjelp. Denne tankegangen var også uvanlig på den tiden. Kvinnen skulle være hjemme å lage mat og forsørge barna. Mannen skulle være ute i arbeid og skaffe mat og husly til konen og barna. I Giftas, blir ikke det idéale bilde av kvinnesynet fremmet. Han mener rett og slett at kvinner kan klare seg selv, om de bare vil og at mannen tillater det.
tirsdag 28. september 2010
Norsk i år
Hittil i år har vi hatt om det moderne prosjektet, opplysningstiden og realismen og det moderne gjennombruddet,og da også i tilknytning til essay-sjangeren.
Vi har lært om personer som har spilt en viktig rolle for de ulike periodene. Personer som Rousseau og de andre store filosofene og forfatterne på denne tiden, og i tillegg har vi arbeidet med noen av tekstene de skrev. Vi har også arbeidet med Amalie Skrams "Karens jul" og "Sjur Gabriel".
Disse tekstene var ikke så lette. Det var noe vanskelig språk, og vanskelige spørsmål. Det hendte jeg måtte "google" litt på nettet, for å finne eksempler på analyser og tolkninger. Dette var til stor hjelp, for både meg selv, og andre klassekamerater. For det var ikke bare meg som slet med å forstå disse tekstene.
Man kan si at denne metoden har hjulpet meg en del angående slike tekster. Det er vanskelig å si hvordan jeg lærer best.
Det spørs helt på hva slags tema man har om og hvordan jeg der og da er motivert for ny lærdom. Jeg synes jeg lærer best ved oppgave jobbing. Det å høre på foredrag har jeg ingen nytte av. Jeg får som regel ikke så mye med meg, selv om vi ikke får lov å ha oppe pc’en. Det å ha en tidsfrist på oppgaver synes jeg er bra. For da vet man at man må ha gjort det innen fristen. Da blir det gjort og man lærer noe samtidig.
Jeg synes jeg har gjort det jeg burde gjort hittil. Jeg har levert alt man skulle levert, og fått godkjent på alt. Jeg håper jeg klarer å få en firer i både norsk og nynorsk, og i norsk muntlig er målet å få en femmer eller sekser. Jeg har startet veldig bra i nynorsken i år, der jeg klarte å få en 5- som jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper jeg klarer å fortsette dette gode arbeide, og holde motivasjonen for å lære like høy som jeg har nå!
Vi har lært om personer som har spilt en viktig rolle for de ulike periodene. Personer som Rousseau og de andre store filosofene og forfatterne på denne tiden, og i tillegg har vi arbeidet med noen av tekstene de skrev. Vi har også arbeidet med Amalie Skrams "Karens jul" og "Sjur Gabriel".
Disse tekstene var ikke så lette. Det var noe vanskelig språk, og vanskelige spørsmål. Det hendte jeg måtte "google" litt på nettet, for å finne eksempler på analyser og tolkninger. Dette var til stor hjelp, for både meg selv, og andre klassekamerater. For det var ikke bare meg som slet med å forstå disse tekstene.
Man kan si at denne metoden har hjulpet meg en del angående slike tekster. Det er vanskelig å si hvordan jeg lærer best.
Det spørs helt på hva slags tema man har om og hvordan jeg der og da er motivert for ny lærdom. Jeg synes jeg lærer best ved oppgave jobbing. Det å høre på foredrag har jeg ingen nytte av. Jeg får som regel ikke så mye med meg, selv om vi ikke får lov å ha oppe pc’en. Det å ha en tidsfrist på oppgaver synes jeg er bra. For da vet man at man må ha gjort det innen fristen. Da blir det gjort og man lærer noe samtidig.
Jeg synes jeg har gjort det jeg burde gjort hittil. Jeg har levert alt man skulle levert, og fått godkjent på alt. Jeg håper jeg klarer å få en firer i både norsk og nynorsk, og i norsk muntlig er målet å få en femmer eller sekser. Jeg har startet veldig bra i nynorsken i år, der jeg klarte å få en 5- som jeg er veldig fornøyd med. Jeg håper jeg klarer å fortsette dette gode arbeide, og holde motivasjonen for å lære like høy som jeg har nå!
onsdag 1. september 2010
Jødedommen: Omskjæring
Mannlig omskjæring er et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhuden på mannens penis. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller av religiøse og kulturelle grunner.
Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.
Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.
De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjære ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.
Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aborginere i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.
Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter.
I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.
Mannlig omskjæring heter på latin circumcisio. På engelsk kalles mannlig omskjæring circumcision.
Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt og blant flere folk i Orienten. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam.
De fleste jøder omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen, og skikken kalles Brit Mila. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjære ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære. Omskjæring praktiseres også i Den koptiske ortodokse kirke, Den etiopiske ortodokse kirke og Den eritreiske ortodokse kirke.
Omskjæring av gutter praktiseres også i andre kulturer, blant annet hos aborginere i Australia, i mange afrikanske samfunn, og i Nord-Amerika. I disse kulturene er det gjerne et innvielsesrituale.
Skikken ble utbredt i den engelsktalende delen av verden mot slutten av 1800-tallet. Siden har man gått mer bort i fra den utenom USA, der det fremdeles er mange familier som omskjærer sine nyfødte gutter.
I noen samfunn, blant annet hos noen folk i Stillehavet, har man også foretatt andre inngrep. Noen steder har det vært vanlig å skjære et langsgående snitt i forhuden på oversiden av penis, uten at noe fjernes (incisio eller super-incisio). En annen behandling som har blitt praktisert, enten sammen med omskjæring eller uten, gikk ut på å skjære et snitt i urinrøret, vanligvis på undersiden av penis (sub-incisio). Dette er et inngrep som kan gi mer alvorlige følger.
fredag 20. august 2010
René Descartes
René Descartes ble født 31. mars 1596 i La Haye en Touraine (nå Descartes) i Frankrike. Descartes døde 11. februar 1650 i Stockholm i Sverige. Han var en fransk filosof og matematiker, som blant annet er kjent for det kartesiske koordinatsystemet. Descartes mest kjente setning er ”Cogito, ergo sum”, som på norsk er ”jeg tenker, derfor er jeg.
Han rangeres som en av Vestens viktigste tenkere gjennom tidene, og han er og var allerede i sin samtid en inspirasjonskilde for andre filosofer. Han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer, og han blir derfor kalt den moderne filosofi og den moderne matematikkens far. Rene Descartes hadde stor innflytelse på den vestlige kulturen, ikke bare filosofi men også på synet på hva mennesket er. Descartes levde i en tid der naturvitenskaper som fysikk og matematikk hadde stor fremgang. Han syntes at mattematikkens sannheter virket sikrere på en annen måte enn andre ting vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det er slik, og om metodene vi bruker i mattematikken kan brukes på andre områder der vi søker kunnskap. Han bestemte seg for å ”forkaste som absolutt falsk alt det jeg kunne forestille meg den minste tvil om."
Franskmannen mente også at oppfatningen av mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og materie, som kalles for dualisme. Våre tanker, følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art, derimot når man vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og er det noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et problem for Descartes var hvordan disse to eksistensene er forbundet.
Høsten 1649 ble han innbudt til Sverige av dronning Kristina for å undervise henne. Det svenske klima var så dårlig at han ble syk, og han døde av lungebetennelse i 1650.
Grip teksten 3
http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
http://www.filosofi.no/desc.html
tirsdag 27. april 2010
Sammendrag av sammensatte tekster
Tekster er ikke alltid nedskrevne ord. En tekst kan for eksempel være
-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
En sammensatt tekst er en tekst sammensatt av opp til mange av disse momentene. For eksempel musikkvideo som gjerne består av musikk, kropps-språk, dans og ord. Setter man sammen alle disse danner det en enhet, en sammensatt tekst.
Bilder beskriver fysiske områder og stemning ofte mye mer nøyaktig enn det ord kan. Ved ord danner vi et eget bilde i hodet, mens med bilder ser man helt konkret hva ordene beskriver. I bøker, aviser og andre papirmedier kan en sam- mensatt tekst bestå av tekst, bilder og typografiske virkemidler. I
elektroniske medier kan tekstene i tillegg inneholde lyd og levende bilder.
Samspillet i sammensatte tekster:
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
- Samspillet mellom ord, musikk og levende bilder.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Dikt og sangtekst
- Hvis ordene blir utrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bilde.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære.
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
En sammensatt tekst er en tekst sammensatt av opp til mange av disse momentene. For eksempel musikkvideo som gjerne består av musikk, kropps-språk, dans og ord. Setter man sammen alle disse danner det en enhet, en sammensatt tekst.
Bilder beskriver fysiske områder og stemning ofte mye mer nøyaktig enn det ord kan. Ved ord danner vi et eget bilde i hodet, mens med bilder ser man helt konkret hva ordene beskriver. I bøker, aviser og andre papirmedier kan en sam- mensatt tekst bestå av tekst, bilder og typografiske virkemidler. I
elektroniske medier kan tekstene i tillegg inneholde lyd og levende bilder.
Samspillet i sammensatte tekster:
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
- Samspillet mellom ord, musikk og levende bilder.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Dikt og sangtekst
- Hvis ordene blir utrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bilde.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære.
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
torsdag 22. april 2010
Hvilken språkgrad mine sms er!
Sendt:
"Okei :) jeg kjøpte en vinkartog!:D den er på 3 liter:) Det blir ca 160 kr på hver ;)"
Her ser man at jeg bytter ut komma, med smilefjes. Dette tror jeg at jeg gjør fordi da får leseren et inntrykk av at jeg er glad, og at jeg kommer med en god nyhet! De fleste ungdommer bruker ofte smilefjes i stedet for punktum og komma, men kanskje ikke alle så overdrevet som jeg gjorde i dette eksempelet. En melding uten et eneste smilefjes vil nesten bli sett på som at man er sur eller i dårlig humør.
Mottatt:
"Vil se deg.. Blir ensomt i morgen kveld :/"
Sånn som man ser her, er det mye punktum og et trist ansikt. Her får leseren med en gang inntrykk av at senderen er lei seg. Ofte bruker folk punktum for å fremheve irritasjon eller for å få leseren til å vite at senderen er skuffet eller trist. I tillegg får hun enda en gang fremhevet dette ved hjelp dette smilefjeset :/ som betyr at senderen er deprimert eller lei seg.
"Okei :) jeg kjøpte en vinkartog!:D den er på 3 liter:) Det blir ca 160 kr på hver ;)"
Her ser man at jeg bytter ut komma, med smilefjes. Dette tror jeg at jeg gjør fordi da får leseren et inntrykk av at jeg er glad, og at jeg kommer med en god nyhet! De fleste ungdommer bruker ofte smilefjes i stedet for punktum og komma, men kanskje ikke alle så overdrevet som jeg gjorde i dette eksempelet. En melding uten et eneste smilefjes vil nesten bli sett på som at man er sur eller i dårlig humør.
Mottatt:
"Vil se deg.. Blir ensomt i morgen kveld :/"
Sånn som man ser her, er det mye punktum og et trist ansikt. Her får leseren med en gang inntrykk av at senderen er lei seg. Ofte bruker folk punktum for å fremheve irritasjon eller for å få leseren til å vite at senderen er skuffet eller trist. I tillegg får hun enda en gang fremhevet dette ved hjelp dette smilefjeset :/ som betyr at senderen er deprimert eller lei seg.
tirsdag 20. april 2010
Repitisjonsoppgaver
1.
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2.
Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.
3.
Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.
4.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering.
5.
Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)
6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2.
Ute i samfunnet møter me i dag mange negative haldningar til norsk mål og målreising. Ord som «vestlandsmål» og «grautmål» er vanlege nemningar å høyra om det norske skriftmålet, og det norskdanske bokmålet har stadfest seg som nasjonalmål her i landet, både i praktisk bruk og i språkhaldningane til folk.
3.
Her i landet er nasjonalmål og majoritetsmålet det same språket-norsk. Men i de fleste land i Afrika sør for sahara er det som nemnt seltt ikke tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne gjerne europiske kolonispråket som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggerane har helt andre morsmål.
4.
Innvandring, kommunikasjon og immigrering.
5.
Endingar i norsk som kommer fra tysk er ord som else ( bokmål værelse) og –het/heit ( bokså sannhet ). Førestavingane er an- (anta), be-(betale), for-(fortelje) og unn-, (unnskylde)
6.
1814 og 1905 er de viktigste årstallene. Dette på grunn av disse årstallene markerer årene til selvstendighet.
7.
Fornorsking vil si å prøve å finne et nytt avløysningord som for guide eller service. Å norvagisere vil si å skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
8.
De mente dette på grun nav at de var redde for å miste det norske språket. Dette tiltaket gjorde de for å bevare mer av det norske språket for så å få mindre engelske ord inn i språket.
torsdag 11. februar 2010
Handlingsreferat :)
No har eg lest 3 sakprosatekstar og 3 handlingsreferat av novellene, og skal no skrive referat til kvar av sakprosatekstane og 3 handlingsreferat av novellene.
Den fyrste teksten er skreve av Are Kalvø og heiter ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle dei folka som bur i landet vårt. Are fortel at han er ”drit” lei av at folk som for eksempel politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller alle dei som blir spurt spørsmål til skal representere oss og seie kva vi vil. Eg trur det han prøvar å få frem, er at alle likar forskjellige ting, og at ingen kan seie kva andre likar.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på hele Noregs vegne, fordi vi er ein stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Nokon likar biler, andre likar fotball osv. Så viss for eksempel ein politikar seier ein fotballbane er det folket vil ha, stemmer jo ikkje det, sida kanskje 60 % vil ha det og 40 % ikkje vil ha det.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og den heiter ”Gjer leksene dine gut”.
I denne teksten skriv Kalvø om at folk ofte utsetter ting dei skal gjere til det ikkje går ann å utsette det meir. Han seier at det startar i ungdommen med skulearbeid , men at denne trenden fortsettar vidare heilt til man er voksen. Til og med Noregs viktigaste og mektigaste menn gjør det. Natta før dei skal på ferie sitter dei og gjer alt det dei har igjen og som de ikkje har fått gjort ferdig, og dette ender med skrivefeil og dårlig arbeide. Det same gjeld for verdas mektigaste menn i verdas viktigaste sak, nemlig klimaforhandlingane, der alt skjer i siste liten før dei skal på møte og snakke om disse sakene.
Synspunkta til Are er nok at viss man har fått i oppgåve å gjere noko, så er det lurt å byrje med ein gong, og ikkje utsette dei. På den måten unngår man småfeil og stress natta før man skal vere ferdig.
Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heiter ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at Oslo ungdom, og ungdom generelt i Noreg, har svært vanskeleg for å lære om Sør-Amerika i forhold til Nord-Amerika. Dette er fordi dei har ein heilt anna kultur enn oss, og det er mange forskjellige land med vanskelege namn. I nord derimot er det få land med enklare namn og de levar omtrent på same måte som vi.
Det Fløgstad meiner, og det som er hans synspunkt, er å droppe Sør-Amerika i undervisninga, for han meiner ungdom i dag ikkje har noe interesse for å lære det. Han meiner at fokuset berre bør settes på nord Amerika. Eg trur han også skrivar med litt ironi, som at Nord-Amerika er bokmål og sør Amerika er nynorsk. Han skriv om at ungdom i dag ikkje har noe behov eller lyst til å lære seg nynorsk, akkurat som dei ikkje har noe behov eller lyst til å lære om sør Amerika.
”Få meg på, for faen”, er skrevet av Olaug Nilssen, og handlar om ei som draumar om å vere på tv. Ho tenkjer på kva ho skal seie og korleis ho skal oppføre seg. Men ingenting skjer og ho ender alltid tilbake til verkelegheita.
Eg trur hovudsynspunkta til Olaug Nilssen, er at folk ikkje alltid kan vere det dei har lyst til å vere i livet. Jenta i teksten har lyst å vere kjendis på tv, men i verkelegheita ho må på jobb.
”Nygift” er skrive av Frode Grytten, og teksten hans handlar om ei som les eit vekeblad for ei gammal dame på eit eldresenter. Teksten ho les minnar ho om mannen hennar. Jo meir ho les, jo meir stemmer det som står i teksten. Til og med historiene frå bryllaupsreisa var med i teksten. Ho byrjar å lure på om de er ein av mannens tidligare kjærestar som har skrive teksten. Ho byrjar å tenkje, kanskje ikkje mannen seier alt til ho likevel, kanskje han enda har kontakt med eksa osv. I slutten ringjer ho han for å høyre om han er heime. Dette tydar på at ho ikkje stolar på han.
Tema i teksten trur eg kan vere sjalusi og tillit.
”Den grøne kommoden” er skrive av Selma Lønning. Denne novella handlar om eit par som ønskjer å gjere det slutt. Det er jenta i forholdet som ønskjer å gjere det slutt. Grunnen til dette er at ho har vore utro, men han virke ikkje særleg brydd med at ho vil gå frå han. Det einaste han tenkjar på er at han vil behalde den grøne kommoden, som han har mange minnar med. Grunnen til dette er at kommoden er eit minne om dei, livet deira saman, og kommoden er noko dei hadde til felles. Dersom han får behalde kommoden, vil han og få behalde minna.
Den fyrste teksten er skreve av Are Kalvø og heiter ”Det folk vil ha”.
Den handlar om alle dei folka som bur i landet vårt. Are fortel at han er ”drit” lei av at folk som for eksempel politikarar står og seier kva heile befolkninga vil ha, eller alle dei som blir spurt spørsmål til skal representere oss og seie kva vi vil. Eg trur det han prøvar å få frem, er at alle likar forskjellige ting, og at ingen kan seie kva andre likar.
Kalvøs synspunkt er at han ikkje vil at politikarane eller andre ukjente skal snakke på hele Noregs vegne, fordi vi er ein stor befolkning og alle har forskjellige meiningar. Nokon likar biler, andre likar fotball osv. Så viss for eksempel ein politikar seier ein fotballbane er det folket vil ha, stemmer jo ikkje det, sida kanskje 60 % vil ha det og 40 % ikkje vil ha det.
Den andre teksten er også skreve av Are Kalvø og den heiter ”Gjer leksene dine gut”.
I denne teksten skriv Kalvø om at folk ofte utsetter ting dei skal gjere til det ikkje går ann å utsette det meir. Han seier at det startar i ungdommen med skulearbeid , men at denne trenden fortsettar vidare heilt til man er voksen. Til og med Noregs viktigaste og mektigaste menn gjør det. Natta før dei skal på ferie sitter dei og gjer alt det dei har igjen og som de ikkje har fått gjort ferdig, og dette ender med skrivefeil og dårlig arbeide. Det same gjeld for verdas mektigaste menn i verdas viktigaste sak, nemlig klimaforhandlingane, der alt skjer i siste liten før dei skal på møte og snakke om disse sakene.
Synspunkta til Are er nok at viss man har fått i oppgåve å gjere noko, så er det lurt å byrje med ein gong, og ikkje utsette dei. På den måten unngår man småfeil og stress natta før man skal vere ferdig.
Den tredje teksten er skreve av Kjartan Fløgstad og heiter ”Ikkje Amerika, men Amerika”.
Denne teksten handlar om at Oslo ungdom, og ungdom generelt i Noreg, har svært vanskeleg for å lære om Sør-Amerika i forhold til Nord-Amerika. Dette er fordi dei har ein heilt anna kultur enn oss, og det er mange forskjellige land med vanskelege namn. I nord derimot er det få land med enklare namn og de levar omtrent på same måte som vi.
Det Fløgstad meiner, og det som er hans synspunkt, er å droppe Sør-Amerika i undervisninga, for han meiner ungdom i dag ikkje har noe interesse for å lære det. Han meiner at fokuset berre bør settes på nord Amerika. Eg trur han også skrivar med litt ironi, som at Nord-Amerika er bokmål og sør Amerika er nynorsk. Han skriv om at ungdom i dag ikkje har noe behov eller lyst til å lære seg nynorsk, akkurat som dei ikkje har noe behov eller lyst til å lære om sør Amerika.
”Få meg på, for faen”, er skrevet av Olaug Nilssen, og handlar om ei som draumar om å vere på tv. Ho tenkjer på kva ho skal seie og korleis ho skal oppføre seg. Men ingenting skjer og ho ender alltid tilbake til verkelegheita.
Eg trur hovudsynspunkta til Olaug Nilssen, er at folk ikkje alltid kan vere det dei har lyst til å vere i livet. Jenta i teksten har lyst å vere kjendis på tv, men i verkelegheita ho må på jobb.
”Nygift” er skrive av Frode Grytten, og teksten hans handlar om ei som les eit vekeblad for ei gammal dame på eit eldresenter. Teksten ho les minnar ho om mannen hennar. Jo meir ho les, jo meir stemmer det som står i teksten. Til og med historiene frå bryllaupsreisa var med i teksten. Ho byrjar å lure på om de er ein av mannens tidligare kjærestar som har skrive teksten. Ho byrjar å tenkje, kanskje ikkje mannen seier alt til ho likevel, kanskje han enda har kontakt med eksa osv. I slutten ringjer ho han for å høyre om han er heime. Dette tydar på at ho ikkje stolar på han.
Tema i teksten trur eg kan vere sjalusi og tillit.
”Den grøne kommoden” er skrive av Selma Lønning. Denne novella handlar om eit par som ønskjer å gjere det slutt. Det er jenta i forholdet som ønskjer å gjere det slutt. Grunnen til dette er at ho har vore utro, men han virke ikkje særleg brydd med at ho vil gå frå han. Det einaste han tenkjar på er at han vil behalde den grøne kommoden, som han har mange minnar med. Grunnen til dette er at kommoden er eit minne om dei, livet deira saman, og kommoden er noko dei hadde til felles. Dersom han får behalde kommoden, vil han og få behalde minna.
torsdag 7. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
